Evaluering av Helhetlig skoledag - Udir.no

satte får tid til samarbeid og lunsj. Slik får SFO en utvidet og mer integrert rolle i skolehverdagen,
noe som er ment å styrke både skolen og SFO. Aktivitetene i midttimen skal støtte opp under
læringen i skolen og utarbeides av SFO-ansatte med veiledning av en pedagog.
Modell 3 har lagt vekt på utvikling av internt og eksternt samarbeid for å øke læringsutbyttet,
skape et bedre læringsmiljø og bidra til sosial utjevning. Den ene skolen i modellen har knyttet
seg til et eksternt kompetansemiljø og har flere ulike samarbeid med lokalmiljøet og har således
fokusert på et eksternt samarbeid. Samtidig har skolen fokusert på utviklingen av kulturelle og
fysiske aktiviteter. Den andre skolen i modellen har i større grad fokusert på det interne samarbeidet
ved å opprette en felles ledelse, et felles personalrom og felles verdier og regler. Videre
har skolen også vektlagt utvikling av læringsstøttende aktiviteter på SFO og fysiske aktiviteter i
midttimen.
2.1.4 Samarbeid og kompetanseutvikling
Funn fra spørreundersøkelsen tyder på at ledelsen ved skole og SFO/AKS vurderer at samarbeidet
mellom skole og SFO/AKS er styrket på ledelsesnivå. Flertallet mener også at samarbeidet er
styrket på praksisnivå.
Funn fra casestudiene tyder på at samarbeidet er styrket og da særlig på ledelsesnivå. Alle skoler
i prosjektet har arbeidet med å styrke samarbeidet mellom SFO/AKS, og flere skoler har forsøkt å
skape samarbeidsarenaer og opprettet samarbeidstid for lærere og SFO-/AKS-ansatte. Skolene i
modell 1 utpeker seg som en modell som er kommet langt i å utvikle et tettere samarbeid, gjennom
sitt arbeid med felles temaplaner. Mangelen på samarbeidsarenaer oppgis å være en utfordring
for prosjektets måloppnåelse, og skolenes arbeid med å øke samarbeidet synes å være sentralt
i prosjektets videreføring.
I tråd med intensjonen viser funn fra evalueringen at forsøket fokuserer på SFO-/AKS-ansatte
når det gjelder kompetanseutvikling hos personalet. Funn fra spørreundersøkelsen viser imidlertid
at ikke er noen signifikant utvikling i SFO-/AKS-ansattes høyeste formelle utdanning siden
2010. Det at funnene fra spørreundersøkelsen ikke tyder på noen utvikling, kan skyldes at kompetansehevingen
som skjer ved skolene i liten grad medfører en formell utdannelse. Den vanligste
formen for kompetanseheving er at de ansatte deltar på kurs innenfor spesifikke aktiviteter eller
temaer.
2.2 Foreløpige vurderinger og anbefalinger
Vi presenterer her våre foreløpige vurderinger og anbefalinger for veien videre i forsøket. Det
overordnede inntrykket er at prosjektet er i en driftfase og at flere allerede har begynt å tenke på
videreføringen uten prosjektmidler. Prosjektet går nå inn i sin siste fase og enkelte områder
fremstår som særlig viktige for å sikre en videreføring av prosjektets gevinster og erfaringer i tiden
etter prosjektets slutt.
På bakgrunn av funn fra evalueringen vurderer vi at følgende fokusområder bør få en sentral rolle
i prosjektets avsluttende fase:
Dokumentasjon og egenevaluering – det fremgår at enkelte skoler i større
grad enn andre har innført rutiner for dokumentasjon og egenevaluering av eksisterende
aktiviteter i SFO/AKS eller i skolens midttime. Vi vurderer at dette er
noe som i større grad bør gjennomføres ved flere av skolene, som et ledd i å utvikle
skolene til en lærende organisasjon som evaluerer enkeltaktiviteter og lærer
av tidligere erfaringer.
Videreutvikling av leksehjelptilbudet – det fremgår av evalueringen at flere
skoler har utfordringer knyttet til organisering og gjennomføring av leksehjelptilbudet,
og at flere av disse utfordringene skyldes uklarheter i leksehjelpens funksjon
og mål. Det synes å være et behov for en avklaring av hva leksehjelptilbudet
skal/bør være, og dermed også en tydeliggjøring av hva lekser er/skal være ved
den enkelte skole. Videre er det et behov for å avklare hvem leksehjelptilbudet
skal være for, særlig hvis hovedmålet med leksehjelptilbudet er å virke sosialt utjevnende.
Til slutt synes det å være et behov for en tydeligere rollefordeling mel-
9