Evaluering av Helhetlig skoledag - Udir.no

hvor de ansatte enten innehar kompetansen til å utvikle disse selv, eller at det opprettes et samarbeid
med lærere/pedagoger i utviklingen av aktivitetene.
6.2.6 Dokumentasjon og videreføring av aktiviteter
De fleste skolene arbeider systematisk med utvikling og planlegging av aktiviteter, men det er
noe variasjon i dokumenteringen og dermed videreføringen av aktivitetene. Ved mange av skolene
er dokumentasjon og egenevaluering en viktig del av arbeidet med aktiviteter. En del av skolene
i modell 1 har for eksempel gjennom sitt arbeid med såkalte temaplaner et stort fokus på
dokumentasjon og egenevaluering. Temaplanene i SFO/AKS knyttes opp til innholdet i skolen og
utarbeides i flere tilfeller sammen med eller samtidig med skolens planer. Dette er gjort for å sikre
at innholdet i SFO/AKS er i samsvar med innholdet i skolen. Samtidig oppnår skolene gjennom
arbeidet med temaplaner et svært systematisk arbeid med dokumentasjon og muligheter for videreføring.
Ved en av skolene samles alle aktiviteter som evalueres som gode i en perm, som så
utgjør en database til fremtidig planlegging.
Ved en av de andre skolene i modell 1 har de ansatte på SFO/AKS avsatt egen tid til planlegging
av aktiviteter, og diskuterer ukentlig hva som fungerer og ikke fungerer. Skolen har ikke noe
system for å videreføre gjennomførte aktiviteter, men det er derimot opp til den enkelte SFO-
/AKS-ansatte å utarbeide en ”ressursperm”.
Ved en av skolene i modell 2 har to av lærerne ved skolen fått avsatt tid til å utarbeide en oversikt
over læringsstøttende aktiviteter som de ansatte i SFO/AKS kan benytte seg av. I tillegg til
at lærerne har samarbeidstid med klasseansvarlig på SFO/AKS, som blant annet benyttes til å
diskutere de læringsstøttende aktivitetene. Ved den andre skolen er det lagt til rette for noe
samarbeidstid mellom lærere og ansatte ved SFO for på denne måten å kunne planlegge og legge
til rette for ulike læringsstøttende aktiviteter.
En av skolene i modell 3 legger derimot en månedsplan, hvor aktivitetene presenteres og hvor
hver aktivitet har et læringsmål. I tillegg har skolen dagsplaner som de ansatte ved SFO/AKS benytter
seg av og som henges opp til informasjon til foreldrene. Hver måned diskuterer de ansatte
ved SFO/AKS hvilke aktiviteter som fungerer og ikke fungerer. Ved denne skolen ligge dokumentasjonene
kun i SFO-/AKS-leders hender og er slik sett mer sårbar enn den førstnevnte ordningen.
Slik sett varierer det mellom skolene hvorvidt det er SFO-/AKS-ansatte, baseleder eller SFO-
/AKS-leder som planlegger aktivitetene.
En av skolene i modell 1 har et svært godt utarbeidet dokumentasjons- og planarbeid:
Planarbeidet består av flere faser, med systematisk dokumentasjon og egenevaluering:
De ansatte på SFO/AKS utarbeider planer for aktivitetene som gjennomføres i SFO/AKS-tiden.
Planene skal inneholde konkrete mål for aktiviteten, og det skal foreligge en mal for aktiviteten
slik at den kan brukes senere.
Planene skal benyttes i gjennomføringen, og aktiviteten og planen evalueres av de ansatte i ettertid.
Er aktiviteten bra, legges den inn i permen med gode aktiviteter, til fremtidig bruk. Hvis aktiviteten
ikke vurderes som bra, skal de ansatte vurdere hva som skal gjøres annerledes.
Sterkt fokus på at planene skal være verktøy som kan brukes.
Tanken bak dokumentasjons- og planarbeidet er å skape en videreføring til senere. SFO/AKS- leder
forteller at de arbeidet med planer, også før prosjektet, men at det da i større grad var leder som utarbeidet
planene.
Skolen har brukt ressurser på å få til planleggingstid for de ansatte ved SFO/AKS, og forsøker å få de
ansatte på SFO/AKS til å møtes minst 1 time, hver fjortende dag.
6.2.7 Organisert lek versus fri lek
En av diskusjonene som går på samtlige skoler i prosjektet handler om det å finne balansen mellom
fri lek og organisert fysisk, kulturelle eller læringsstøttende aktiviteter. Det er særlig lærerne
57