Evaluering av Helhetlig skoledag - Udir.no

at skolene i modell 3 har mindre fokus på å bedre samarbeidet mellom skole og SFO/AKS enn
ved skolene i de andre modellene.
Utover dette er det ingen signifikante forskjeller mellom modellene i vurdering av lokale målsettinger.
4.3.3 Prosjektets forankring ved forsøksskolene
Samlet sett vurderer Rambøll at prosjekt Helhetlig skoledag er godt forankret blant de ansatte
ved skolene i samtlige tre modeller. Samtidig er det en tendens til at lærerne i mindre grad opplever
at de er en del av prosjektet enn de ansatte på SFO/AKS.
Funn fra casestudiene tyder på at prosjekt Helhetlig skoledag gjennomgående er godt forankret
ved skolene i alle tre modeller. Ledelsen og prosjektledelsen ved samtlige skoler oppgir å ha større
eierskap og kjennskap til prosjektet enn ansatte for øvrig, noe som kanskje er naturlig da det
er ledelse/prosjektledelse som i hovedsak har ansvar for implementering og gjennomføring av
prosjektet. Ledelsen ved flertallet av skolene opplever at Helhetlig skoledag er et prosjekt hvor
”alle er med”, og oppleverer videre at ansatte i stor grad er med på de endringene og vurderingene
som gjøres underveis i prosjektet. En SFO-/AKS-leder berømmer prosessen i prosjektet og
påpeker videre at gode forberedelser i prosjektet gjør at det ikke føles som om prosjektet ble
”tredd nedover hodet på oss”.
Ansatte på SFO/AKS gir jevnt over inntrykk av å være godt fornøyd med prosjektet og at de har
god kjennskap til hva prosjektet innebærer. Samlet sett tyder funnene på at de ansatte ved
SFO/AKS opplever å være en del av prosjektet, og i enkelte tilfeller deltar de i planlegging av nye
tilbud og aktiviteter. Svært mange ansatte på SFO/AKS har deltatt på kurs i forbindelse med prosjektet,
og flere har deltatt på skolebesøk. Enkelte ansatte på SFO/AKS er svært tilfredse, og
opplever at ledelsen har vært tydelig/hatt klare mål med prosjektet. Enkelte opplever også at
elementene i Helhetlig skoledag er så integrert at de ikke lenger tenker på det som et prosjekt.
Dette kan sannsynligvis knyttes til skolenes deltagelse i tidligere prosjekter, men kan også indikere
at prosjektet er godt forankret blant de ansatte på SFO/AKS.
Forankringen ser ut til å være bedre blant ansatte på SFO/AKS enn blant lærerne. Funn fra casestudier
viser at både lærere og ansatte på SFO/AKS mener at prosjektet i stor grad handler om
utvikling av SFO/AKS, og det finnes flere eksempler på at lærerne i mindre grad føler seg som en
del av prosjektet: Eksempelvis har det ved en av skolene vært en del frustrasjon blant lærerne
knyttet til manglende/for lite informasjon om prosjektet og de gir uttrykk for at de savner oppdateringer
på målsettinger fra prosjektledelsen. Disse opplever også at de har for lite tid og at de
ikke klarer å se hva som er en del av prosjektet og hva som er utenfor. Ledelsen ved denne skolen
er derimot av den oppfatning at de har informert godt nok om prosjektet, og påpeker at ”det
er noe motstand mot prosjektet blant enkelte”. Motstanden har, slik Rambøll vurderer det, en
sammenheng med lærernes opplevelse av å få for lite informasjon om prosjektet.
Ved andre skoler opplever lærerne å kjenne til prosjektet, men at de i liten grad deltar i det daglige
prosjektarbeidet. Enkelte lærere ønsker å i større grad ha mulighet til å delta på kurs i forbindelse
med prosjektet. Flere av lærerne er misfornøyde med at det ikke er satt av mer ressurser
til styrking av det faglige arbeidet – dette til tross for at faglig utbytte er en av prosjektmålsettingene.
Disse lærerne anerkjenner at de har fått kurs gjennom prosjektet, men de ønsker
mer faglig påfyll, og en mer systematisk kompetanseheving. De opplever videre at prosjektet er
toppstyrt, og at de kunne tenke seg å i større grad bli tatt med på råd. Samtidig opplever enkelte
skole- og prosjektledere at prosjektet er bedre forankret i år enn i fjor - da særlig blant lærerne,
og hevder at lærerne i større grad har kommunisert respekt overfor den kompetanse barneveilederne
besitter. Slik sett har noen av skolene sett en positiv utvikling.
Skolene som oppgir å ha opplevd utfordringer med forankring av prosjektet har iverksatt flere tiltak
for å gjøre noe med dette. Blant annet har flere skoler invitert alle ansatte på studieturer eller
skolebesøk knyttet til prosjektet. Ved en skole der lærerne opplevde at de ble pålagt mer ansvar
og arbeid ”ovenfra”, har to av lærerne nå blitt med i prosjektgruppen i tillegg til å inkluderes
i planarbeidet til SFO/AKS. Inntrykket er at disse grepene har fungert, og at lærerne ved disse
skolene opplever forankringen som bedre.
Funn fra casestudiene viser at foreldrenes kjennskap til prosjektet er relativt lav: Ved enkelte
skoler kjenner foreldrene til prosjektets navn og at det arbeides litt annerledes ved deres skole
19