Evaluering av Helhetlig skoledag - Udir.no

variabler. I dette tilfellet har testen blitt benyttet til å undersøke hvorvidt det er sammenheng
mellom elevenes svar på de ulike spørsmålene i minielevundersøkelsen.
Samlet sett har mange av variablene i minielevundersøkelsen en sammenheng med hverandre.
Dette skyldes først og fremst at de måler mye av det samme. For eksempel er det en relativt
sterk sammenheng mellom trivsel på skolen og trivsel i midttimen og i friminuttene. Elevene som
trives på skolen, oppgir også å trives i midttimen og friminuttene. Videre er det en sammenheng
mellom elevenes trivsel på skolen og hvorvidt elevene opplever å få god hjelp når det er noe de
ikke forstår. Alle de tre trivselsvariablene har en positiv sammenheng med elevenes opplevelse
av å få hjelp, det vil si at elevene som opplever å få hjelp også trives i friminuttene, midttimen
og på skolen generelt.
Det er en positiv sammenheng mellom elevenes interesse for det de lærer på skolen og elevenes
trivsel. Elevene som er interessert i det de lærer på skolen, trives både i midttimen og på skolen
generelt. Det er i mindre grad er en sammenheng mellom elevenes interesse for det de lærer og
elevenes trivsel i friminuttene.
Det er en sammenheng mellom elevenes leksearbeid, det vil si om de gjør lekser eller ikke, og
om elevene trives på skolen og har en interesse for det de lærer. Elevene som gjør lekser oppgir
også å være interessert i det de lærer og trives godt på skolen. Analysen viser videre at elevene
som opplever at læreren forteller dem hva de skal gjøre i matematikk- og norsktimene, også er
interessert i det de lærer på skolen.
Det at det er en stor grad av sammenheng mellom variablene i minielevundersøkelsen skyldes
antageligvis at de i stor grad måler det samme. Det er rimelig å tro at elever som trives på skolen
også er interessert i det de lærer, opplever å ha et godt forhold til lærer og trives i friminuttene
og midttimene. Det er også viktig å huske på at denne testen kun viser om det er en sammenheng
mellom svarene på de to variablene, men ikke forteller noe om variablene påvirker
hverandre.
5.4 Oppsummering
Funn fra minielevundersøkelsen tyder på at elevene som har besvart undersøkelsen i stor grad
trives på skolen, i friminuttene og i midttimen. Elevene er jevnt over interessert i det de lærer på
skolen og flertallet av elevene oppgir at læreren forteller hva de skal lære i timene, samt får god
hjelp hvis det er noe de ikke forstår. 40 prosent opplever imidlertid at de ”noen ganger” blir forstyrret
av medelever, og 19 prosent oppgir at de ”ofte” eller ”alltid” blir forstyrret.
I alt oppgir 84 prosent av elevene at de alltid gjør leksene sine. Det vanligste blant elevene er å
gjøre leksene hjemme eller på skolen/i skoletimene. Kun et fåtall gjør lekser på SFO/AKS, men
dette kan ha sammenheng med den lave andelen elever på 4. trinn som deltar på SFO/AKS. Flertallet
av elevene får hjelp til å gjøre leksene hjemme, men mange får også hjelp til dette på skolen/i
skoletimene.
Det er få, men noen forskjeller mellom de tre modellene. Det er ingen signifikant forskjell mellom
de tre modellene når det gjelder trivsel på skolen og trivsel i friminuttene. Derimot er det signifikant
flere elever i modell 3 enn i modell 1 som trives ”svært godt” i midttimen.
Det er ingen forskjell mellom modellene i elevers interesse for det de lærer, og elevenes vurdering
av hvorvidt de blir fortalt hva de skal lære i timene. Det er imidlertid flere elever i modell 2
enn i de andre modellene som opplever at de ”ofte” eller ”alltid” får hjelp hvis det er noe de ikke
forstår. Modell 3 har signifikant flere elever som oppgir å ”alltid” bli forstyrret av andre elever.
Dette funnet samsvarer med lærernes vurderinger av hvorvidt det er god arbeidsro i timene,
hvor lærerne i modell 3 i mindre grad vurderte at det var god arbeidsro enn i de andre modellene.
Det er ingen signifikante forskjeller mellom modellene når det gjelder hvor ofte elevene gjør
lekser.
Videre er det få elever i modell 2 og 3 som går på SFO/AKS, sammenlignet med modell 1, noe
som kanskje kan tilskrives elevsammensetningen ved skolene. Elevene som går på SFO/AKS trives
jevnt over godt med dette tilbudet. Det er ingen signifikant forskjell mellom modellene i elevers
trivsel på SFO/AKS, men dette kan skyldes et svært lavt antall respondenter i modell 2 og 3.
47