Evaluering av Helhetlig skoledag - Udir.no

Figur 4-7 viser at flertallet lærere opplever at elevene i ”meget høy” eller ”høy” grad mestrer det
å kunne lese, å kunne utrykke seg muntlig, å kunne utrykke seg skriftlig og å kunne regne. Lærerne
vurderer i noe mindre grad at elevene mestrer bruk av digitale verktøy.
Modell 1 utpeker seg som den modellen der lærerne i størst grad vurderer at elevene mestrer ”å
kunne bruke digitale verktøy”, ”å kunne regne” og ” å kunne lese”. Andelen lærere i modell 1
som i ”høy” grad vurderer at elevene kan bruke digitale verktøy og regne er signifikant større
enn i modell 3. Videre er andelen i modell 1 som i ”meget høy” grad vurderer at elevene kan lese
signifikant større enn i modell 2. Samtidig er det flere lærere i modell 2 enn i modell 1 som oppgir
at elevene i ”liten grad” mestrer det å uttrykke seg skriftlig. Dette indikerer at lærerne i modell
1 i større grad vurderer at elevene kan uttrykke seg skriftlig, enn lærerne i modell 2.
Modell 3 utpeker seg som en modell hvor lærerne i mindre grad enn lærerne i de andre modellene,
mener at elevene mestrer de grunnleggende ferdighetene: Det er signifikant flere lærere i
modell 3 enn i modell 1 som oppgir at elevene i ”noen grad” kan regne. Videre er det signifikant
flere lærere i modell 3 enn i de andre modellene som oppgir at elevene i ”noen grad” kan bruke
digitale verktøy. Det er også signifikant færre lærere i modell 3 enn i modell 1 som vurderer at
elevene mestrer det å kunne uttrykke seg muntlig enn det er i de andre modellene. Det er rimelig
å anta denne forskjellen kan ha sammenheng med elevsammensetningen ved skolene i modell
3 og modell 1. Funn fra casestudiene tyder på at særlig en av de to skolene i modell 3 oppgir å
ha elever med utfordringer, for eksempel mange fremmedspråklige elever og medfølgende språklige
utfordringer. Skolene i modell 1 opplever i mindre grad utfordringer knyttet til språk, selv om
flere av skolene har mange fremmedspråklige elever. Selv om en skal være forsiktig med å trekke
konklusjoner kan det tenkes at forskjellen mellom modell 1 og 3 i lærernes vurdering av elevenes
kognitive ferdigheter kan ha sammenheng med språklige utfordringer.
Det er kun små, ikke-signifikante endringer fra 2010 til 2011 i lærernes vurdering av elevenes
kognitive ferdigheter, og disse kommenteres derfor ikke.
Funn fra casestudiene viser at ansatte, ledelse så vel som lærere og SFO-/AKS-ansatte, mener
det er for tidlig å vurdere om prosjektet har bidratt til økt læringsutbytte for elevene. Samtidig
oppgir flere at de er sikre på at det de gjør nå, vil gi økt læringsutbytte på sikt. Informanter fra
enkelte skoler mener at de har klare indikasjoner på at det foregår en positiv utvikling over tid,
men påpeker da at det er vanskelig å si om dette kan tilskrives prosjektet eller andre forhold.
Enkelte lærere er imidlertid kritiske til hvorvidt prosjektet gir faglige resultater. De mener mer
bemanning i leksetiden og i opplæringen for øvrig er det som bidrar til faglige resultater, og de
opplever ikke at dette er en del av prosjekt Helhetlig skoledag. Disse lærerne føler seg i mindre
grad som en del av prosjektet, og skoleleder opplever at de utøver en form for motstand mot
prosjektet. Lærernes skepsis til prosjektets bidrag må derfor tolkes i sammenheng med en
manglende forankring av prosjektet ved den aktuelle skolen.
Flertallet av de ansatte som er intervjuet har tro på at arbeidet med læringsstøttende aktiviteter
og leksehjelp vil bidra til økt læringsutbytte. Samtidig er det en usikkerhet knyttet til hvorvidt
leksehjelp og utvikling av aktiviteter i SFO/AKS medfører økt læringsbytte for alle, eller om det
kun vil styrke de ressurssterke elevene, da det er disse elevene som i størst grad oppgis å benytte
tilbudene. Samtidig peker enkelte lærere på at læringsstøttende aktiviteter kan bidra til at de
svake elevene opplever mestring og tør å være aktive i timene, som på lang sikt kan bidra til økt
læringsutbytte.
4.4.6 Sosiale ferdigheter
Rambøll har operasjonalisert sosiale ferdigheter basert på 5 ferdighetsdimensjoner: samarbeid,
selvkontroll, selvhevdelse, ansvar og empati 7 . I spørreundersøkelsen har lærerne vurdert en rekke
påstander som omhandler disse ferdighetsdimensjonene, blant annet om elevene hjelper
hverandre (samarbeid), om de følger regler og beskjeder (selvkontroll), om de tar initiativ til å
løse konflikter (selvhevdelse), om de viser omtanke for medelever (empati), og om de viser respekt
for andres arbeid (ansvar).
7 Ogden og Sørli (2001): Sosial kompetanse i et empirisk og funksjonelt perspektiv. Nordisk Psykologi, 53, 209-222
25