Evaluering av Helhetlig skoledag - Udir.no

More documents

Recommendations

Info

variabler. I dette tilfellet har testen blitt benyttet til å undersøke hvorvidt det er sammenheng mellom elevenes svar på de ulike spørsmålene i minielevundersøkelsen. Samlet sett har mange av variablene i minielevundersøkelsen en sammenheng med hverandre. Dette skyldes først og fremst at de måler mye av det samme. For eksempel er det en relativt sterk sammenheng mellom trivsel på skolen og trivsel i midttimen og i friminuttene. Elevene som trives på skolen, oppgir også å trives i midttimen og friminuttene. Videre er det en sammenheng mellom elevenes trivsel på skolen og hvorvidt elevene opplever å få god hjelp når det er noe de ikke forstår. Alle de tre trivselsvariablene har en positiv sammenheng med elevenes opplevelse av å få hjelp, det vil si at elevene som opplever å få hjelp også trives i friminuttene, midttimen og på skolen generelt. Det er en positiv sammenheng mellom elevenes interesse for det de lærer på skolen og elevenes trivsel. Elevene som er interessert i det de lærer på skolen, trives både i midttimen og på skolen generelt. Det er i mindre grad er en sammenheng mellom elevenes interesse for det de lærer og elevenes trivsel i friminuttene. Det er en sammenheng mellom elevenes leksearbeid, det vil si om de gjør lekser eller ikke, og om elevene trives på skolen og har en interesse for det de lærer. Elevene som gjør lekser oppgir også å være interessert i det de lærer og trives godt på skolen. Analysen viser videre at elevene som opplever at læreren forteller dem hva de skal gjøre i matematikk- og norsktimene, også er interessert i det de lærer på skolen. Det at det er en stor grad av sammenheng mellom variablene i minielevundersøkelsen skyldes antageligvis at de i stor grad måler det samme. Det er rimelig å tro at elever som trives på skolen også er interessert i det de lærer, opplever å ha et godt forhold til lærer og trives i friminuttene og midttimene. Det er også viktig å huske på at denne testen kun viser om det er en sammenheng mellom svarene på de to variablene, men ikke forteller noe om variablene påvirker hverandre. 5.4 Oppsummering Funn fra minielevundersøkelsen tyder på at elevene som har besvart undersøkelsen i stor grad trives på skolen, i friminuttene og i midttimen. Elevene er jevnt over interessert i det de lærer på skolen og flertallet av elevene oppgir at læreren forteller hva de skal lære i timene, samt får god hjelp hvis det er noe de ikke forstår. 40 prosent opplever imidlertid at de ”noen ganger” blir forstyrret av medelever, og 19 prosent oppgir at de ”ofte” eller ”alltid” blir forstyrret. I alt oppgir 84 prosent av elevene at de alltid gjør leksene sine. Det vanligste blant elevene er å gjøre leksene hjemme eller på skolen/i skoletimene. Kun et fåtall gjør lekser på SFO/AKS, men dette kan ha sammenheng med den lave andelen elever på 4. trinn som deltar på SFO/AKS. Flertallet av elevene får hjelp til å gjøre leksene hjemme, men mange får også hjelp til dette på skolen/i skoletimene. Det er få, men noen forskjeller mellom de tre modellene. Det er ingen signifikant forskjell mellom de tre modellene når det gjelder trivsel på skolen og trivsel i friminuttene. Derimot er det signifikant flere elever i modell 3 enn i modell 1 som trives ”svært godt” i midttimen. Det er ingen forskjell mellom modellene i elevers interesse for det de lærer, og elevenes vurdering av hvorvidt de blir fortalt hva de skal lære i timene. Det er imidlertid flere elever i modell 2 enn i de andre modellene som opplever at de ”ofte” eller ”alltid” får hjelp hvis det er noe de ikke forstår. Modell 3 har signifikant flere elever som oppgir å ”alltid” bli forstyrret av andre elever. Dette funnet samsvarer med lærernes vurderinger av hvorvidt det er god arbeidsro i timene, hvor lærerne i modell 3 i mindre grad vurderte at det var god arbeidsro enn i de andre modellene. Det er ingen signifikante forskjeller mellom modellene når det gjelder hvor ofte elevene gjør lekser. Videre er det få elever i modell 2 og 3 som går på SFO/AKS, sammenlignet med modell 1, noe som kanskje kan tilskrives elevsammensetningen ved skolene. Elevene som går på SFO/AKS trives jevnt over godt med dette tilbudet. Det er ingen signifikant forskjell mellom modellene i elevers trivsel på SFO/AKS, men dette kan skyldes et svært lavt antall respondenter i modell 2 og 3. 47
Elever som ikke går på SFO/AKS oppgir i større grad enn de som går på SFO/AKS at de trives på skolen. Det er også flere elever som ikke går på SFO/AKS som oppgir at de trives ”svært godt” i midttimen, enn de som går på SFO/AKS. Det er også signifikant flere elever som ikke går på SFO/AKS som oppgir at de ofte får hjelp av lærer, enn elever som går på SFO/AKS. Det er ingen signifikante forskjeller mellom elever som går på SFO/AKS og de som ikke går på SFO/AKS, når det gjelder elevenes gjennomføring av lekser, trivsel i friminuttene, interesse for det de lærer på skolen, hvorvidt de opplever at læreren forteller hva de skal lære i timene og hvorvidt de blir forstyrret av andre elever i timene. Multivariat analyse av variablene i minielevundersøkelsen finner ingen signifikante forskjeller mellom elever som går og ikke går på SFO/AKS, eller mellom de tre modellene, når en ser på variablene samlet. Samlet sett er det en sammenheng mellom de fleste av variablene i minielevundersøkelsen. Elevene som oppgir at de trives på skolen, oppgir også at de trives i friminuttene og i midttimen. Elevene som oppgir å få god hjelp når det er noe de ikke forstår, oppgir også at de trives på skolen. De som oppgir at de har en interesse for det de lærer på skolen, oppgir også å trives på skolen. Elevene som trives på skolen oppgir også at de gjør ofte gjør lekser. Det at det er en stor grad av sammenheng mellom variablene i minielevundersøkelsen skyldes antageligvis at de i stor grad måler det samme. 48
Page 1: Beregnet til Utdanningsdirektoratet
Page 4 and 5: Figurer Figur 4-1: "Basert på dine
Page 6 and 7: 1. INNLEDNING Rambøll Management C
Page 8 and 9: 2. SAMMENDRAG Rambøll Management C
Page 10 and 11: satte får tid til samarbeid og lun
Page 12 and 13: 3. METODE OG DATAKILDER I det følg
Page 14 and 15: 4. RESULTATER OG UTVIKLING I PERIOD
Page 16 and 17: 4.2 Forutsetninger for læring: Læ
Page 18 and 19: Figur 4-3: "I hvilken grad oppfatte
Page 20 and 21: at skolene i modell 3 har mindre fo
Page 22 and 23: Figur 4-5: Lærernes vurdering av p
Page 24 and 25: Figur 4-7: ”Lærernes vurdering a
Page 26 and 27: Figur 4-7 viser at flertallet lære
Page 28 and 29: Det er kun små forskjeller mellom
Page 30 and 31: Figur 4-12: Oversikt over lærernes
Page 32 and 33: Det skal her bemerkes at det er uli
Page 34 and 35: prosjektets målsettinger hvor det
Page 36 and 37: Modell 3 fremstår som den modellen
Page 38 and 39: 5. RESULTATER FRA MINIELEVUNDERSØK
Page 40 and 41: Figur 5-3: "Trives du i midttimen?
Page 42 and 43: Figur 5-7: Får du god hjelp av læ
Page 44 and 45: Tabell 5-2 viser en oversikt over h
Page 46 and 47: Figur 5-12: Trivsel på skolen, for
Page 50 and 51: 6. TILBUD OG AKTIVITETER VED FORSØ
Page 52 and 53: Tabell 6-1: ”hvem er leksehjelper
Page 54 and 55: Tabell 6-2: "Har skolen og/eller SF
Page 56 and 57: Breddeundersøkelsen viser at det e
Page 58 and 59: hvor de ansatte enten innehar kompe
Page 60 and 61: Figur 6-1: ”Har skolen og/eller S
Page 62 and 63: Skolene i modell 3 har begge organi
Page 64 and 65: pedagogiske og økonomiske ressurse
Page 66 and 67: Mange av informantgruppene uttrykke
Page 68 and 69: for eksempel ”forskerpermen”, p
Page 70 and 71: 8. VEIEN VIDERE I HELHETLIG SKOLEDA
Page 72 and 73: VEDLEGG 1: SPØRRESKJEMA MINIELEVUN
Page 74 and 75: VEDLEGG 2: SPØRRESKJEMA EVALUERING
Page 76 and 77: 8. Deltar skolen på nåværende ti
Page 78 and 79: Tema 3.1 - Læringsfaktorer 13. Bas
Page 80 and 81: Tema 4: Organisering og innhold i s
Page 82 and 83: (1) Tilbudet er obligatorisk for e
Page 84 and 85: 22. I hvilke fag inngår fysisk akt
Page 86 and 87: 29. I hvilken grad vurderer du at f
Page 88 and 89: Elevene er motivert og viser uthold
Page 90 and 91: Bedre kvalitet på aktiviteter og i
Page 92 and 93: på 1.-4. trinn 36.1a Hva har vært
Page 94 and 95: Sett inn antall år:___________ Spm
Page 96 and 97: - Hvilke forhold vurderer du videre
Page 98 and 99:
Evaluering av Helhetlig skoledag, f
Page 100 and 101:
- Hvordan er modellen forankret på
Page 102 and 103:
- Involveres ansatte i SFO/skole/fo
Page 104 and 105:
Helhetlig skoledag, fase 4 høsten
Page 106 and 107:
Hvilke aktivitet(er) tenker dere ha
Page 108 and 109:
med forsøket etter deres vurdering
Page 110:
- Lærer dere å synge eller spille
show all

Evaluering av Helhetlig skoledag - Udir.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?