Evaluering av Helhetlig skoledag - Udir.no

Modell 3 fremstår som den modellen hvor lærere i mindre grad enn i de andre modellene opplever
at elevene mestrer sosiale ferdigheter: Lærere i modell 3 mener elevene i liten grad deler og
hjelper hverandre, i noen grad følger regler og beskjeder, og i liten grad vurderer at elevene ofte
løser konflikter uten hjelp fra andre. Modell 1 utpeker seg på den andre siden som modellen hvor
flest lærere mener at elevene deler og hjelper hverandre. Det er ingen signifikante forskjeller
mellom modellene i vurderingene av elevenes evne til å uttrykke selvstendige holdninger og meninger,
elevenes omtanke for medelever, og hvorvidt elevene viser respekt for andre elevers eiendeler.
Det er ingen signifikante endringer i læreres vurdering av elevers sosiale ferdigheter fra 2010 til
2011. Funn i det kvalitative datamaterialet tyder imidlertid på at lærere og SFO/AKS-ansatte mener
at organiserte aktiviteter, både fysiske, kulturelle og læringsstøttende, bidrar til å styrke sosiale
ferdigheter hos elevene.
4.6.5 Helse
Styrket helse blant elevene er en målsetting i prosjekt Helhetlig skoledag, som hovedsakelig søkes
realisert gjennom sunne skolemåltider og fysisk aktivitet. Læreres og SFO-/AKS-ansattes
vurdering av elevenes konsentrasjon og utholdenhet utgjør en av indikatorene for helseutbytte.
Funn fra spørreundersøkelsen viser at flertallet av lærerne vurderer at over 80 prosent av elevene
har god konsentrasjon. Det er imidlertid ingen signifikant endring i andelen lærere som vurderer
at elevene har god konsentrasjon, fra 2010 til 2011. Det er med andre ord ikke grunnlag for å
si at elevenes konsentrasjon er blitt bedre fra 2010 til 2011. Det kvalitative datamaterialet tyder
på at kun et fåtall lærere erfarer at elevene er mer konsentrerte nå enn tidligere. Det er heller
ingen signifikante forskjeller mellom de tre modellene i lærernes vurdering av elevenes konsentrasjon
i skoletimene.
Blant de ansatte ved SFO/AKS vurderer 41 prosent at 80 prosent av elevene har god konsentrasjon
i løpet av en organisert aktivitet. Den tilsvarende andelen ved referanseskolene er 18 prosent
og er signifikant forskjellig fra forsøksskolene. Dette kan indikere at det er en forskjell i elevenes
konsentrasjon på forsøksskolene og referanseskolene. Forskjellen kan på tross av å være
signifikant skyldes en tilfeldighet, da antallet respondenter ved forsøksskolene er svært lavt.
55 prosent av lærerne ved forsøksskolene vurderer at over 80 prosent av elevene har god utholdenhet.
Lærerne er imidlertid mindre omforent i sin vurdering av elevenes utholdenhet i 2011
enn i 2010. Det er en nedgang i andelen som vurderer at 80 prosent av elevene har god utholdenhet,
men en økning både i andelen som vurderer at 90 prosent av elevene har god konsentrasjon
og andelen som vurderer at 70 prosent har god konsentrasjon.
Det er ingen signifikant forskjell mellom de tre modellene, eller mellom referanseskolene og forsøksskolene,
når det gjelder læreres vurdering av elevers utholdenhet.
Samlet sett vurderer over halvparten av de ansatte på SFO/AKS at 80 prosent av elevene har
god utholdenhet. Det er signifikant flere ved forsøksskolene enn ved referanseskolene som mener
at 80 prosent av elevene har god konsentrasjon, samt flere ved referanseskolene enn ved
forsøksskolene som mener mindre enn halvparten av elevene har god utholdenhet. Dette indikerer
at flere SFO-/AKS-ansatte ved forsøksskolene enn ved referanseskolene vurderer at elevene
har god konsentrasjon. Igjen er det viktig å notere seg at antallet respondenter er svært lavt
blant referanseskolene, og at dette har betydning for signifikanstesten.
De ansatte ved SFO/AKS i modell 2 vurderer at flere elever har god utholdenhet enn det de ansatte
på SFO/AKS i de andre modellene vurderer. Dette kan ha sammenheng med modellens fokus
på fysisk aktivitet og kosthold. Funn fra casestudiene tyder på at de ansatte på SFO/AKS
mener at økt fysisk aktivitet har et helseutbytte for elevene.
4.6.6 Egenvurdering av prosjektdeltagelsen.
Resultatene i spørreundersøkelsen tyder på at det kun er små forskjeller mellom modellene når
det gjelder de ansattes egenvurdering av forsøkets bidrag til prosjektets målsettinger. Respondenter
fra skoler i modell 2 mener i størst grad at prosjektet bidrar til økt læringsutbytte for elevene,
bedre kvalitet på opplæringen, samt mer helhet og bedre sammenheng mellom skole og
35