Evaluering av Helhetlig skoledag - Udir.no

Figur 4-7: ”Lærernes vurdering av påstander om tilrettelagte områder/lokaler (n = 122)
Skolens område er
tilrettelagt for fysisk
aktivitet
26 %
46 %
20 %
Skolens lokaler er
tilrettelagt for læring
Skolens lokaler er
tilrettelagt for tilpasset
opplæring
Skolens lokaler er
tilrettelagt for leksehjelp
Skolens lokaler er
tilrettelagt for kulturell
aktivitet
16 %
8 %
7 %
7 %
25 %
36 %
38 %
48 %
34 %
Skolens lokaler er
2 % 25 % 34 %
tilrettelagt for skolemåltider
45 %
43 %
31 %
I meget høy grad
I høy grad
I noen grad
I liten grad
I meget liten grad
Vet ikke
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
Figur 4-6 viser at lærerne i størst grad vurderer at skolene er tilpasset fysisk aktivitet og læring,
mens de i mindre grad vurderer at skolens lokaler er tilrettelagt for tilpasset opplæring og skolemåltider.
Videre vurderer relativt mange i ”meget høy grad” og ”høy grad” at skolens lokaler er
tilrettelagt for leksehjelp og kulturell aktivitet.
Lærernes vurderinger av skolenes fysiske læringsmiljø har i liten grad endret seg fra 2010 til
2011 3 : Endringene varierer kun mellom 0 og 4 prosentpoeng for tre av de fire påstandene, og
ingen av disse er statistisk signifikante. Andelen lærere som vurderer at skolen i ”høy” grad er tilrettelagt
for skolemåltider har derimot økt 11 prosentpoeng (fra 14 prosent til 25 prosent). Denne
økningen er statistisk signifikant, men noe overraskende, da funn i det kvalitative datamaterialet
tyder på at skolene har gjort lite når det gjelder å tilrettelegge for skolemåltider. Det kvalitative
datamaterialet viser derimot at det særlig er i forbindelse med tilberedelse av mat de ansatte
ved skolene opplever problemer. Dette gjelder spesielt skoler med eldre skolebygg, da disse i
mindre grad er tilrettelagt for matservering til et stort antall elever om gangen.
Samlet sett opplever lærerne i modell 3 i mindre grad at skolens områder/lokaler er tilrettelagt
for de ulike aktivitetene. En høyere andel lærere i modell 3 enn de andre modellene oppgir at de
”i noen grad” mener skolens områder er tilrettelagt for fysisk aktivitet, skolemåltider og læring.
Videre oppgir færre lærere i modell 3 enn i de andre modellene at de i ”høy” eller ”meget høy”
grad vurderer skolens lokaler å være tilrettelagt for tilpasset opplæring, leksehjelp og kulturelle
aktiviteter. Med unntak av forskjellen mellom modell 1 og 3 i vurderingen av kulturelle aktiviteter
er disse forskjellene statistisk signifikante.
En signifikant større andel lærere i modell 2 enn de andre modellene oppgir at skolens lokaler ”i
meget høy grad” er tilrettelagt for fysisk aktivitet. Det er også en høyere andel lærere i modell 2
som mener skolens lokaler i ”høy grad” er tilrettelagt for skolemåltider. Denne forskjellen er også
statistisk signifikant, men kun når det gjelder forskjellen mellom modell 2 og 3, ikke mellom modell
2 og 1. Igjen ser vi at disse resultatene kan knyttes til trekk ved modellenes fokusområder
og funn fra casestudier: Skolene i modell 2 har større fokus på fysisk aktivitet og skolemåltider.
En av skolene i modell 2 opplever i særlig stor grad at de har en god skolemåltidsordning hvor de
ansatte på SFO/AKS organiserer et måltid i midttimen. Slik sett kan det tenkes at det er naturlig
at lærerne ved disse skolene, som har en velfungerende skolemåltidsordning og et høyt fokus på
fysisk aktivitet, opplever at skolens lokaler er tilrettelagt for dette. Samtidig kan det tenkes at
skolens fokus på skolemåltider og fysisk aktivitet er et resultat av at skolen er tilrettelagt for slik
aktivitet.
3 Lærerne har i første og andre runde vurdert påstandene om fysisk aktivitet, tilpasset opplæring, læring og skolemåltider. Dette innebærer
at vi for disse påstandene kan se på endringer fra det ene året til det andre.
23