Evaluering av Helhetlig skoledag - Udir.no

More documents

Recommendations

Info

Det er kun små forskjeller mellom læreres vurdering av elevers sosiale ferdigheter i 2010 og 2011, og ingen av endringene er signifikante. Funn i det kvalitative datamaterialet tyder likevel på at lærere og SFO-/AKS-ansatte mener at organiserte aktiviteter, både fysiske, kulturelle og læringsstøttende, bidrar til å styrke sosiale ferdigheter hos elevene. Arbeidet med læringsstøttende aktiviteter er bygget på en slik forventning, og mange av aktivitetene er derfor rettet inn mot å styrke sosiale ferdigheter, som for eksempel det å vente på tur. På den andre siden er lærere og ansatte på SFO/AKS opptatt av at det er for tidlig å si noe om en utvikling. 4.4.7 Elevenes konsentrasjon og utholdenhet Bedret helse blant elever er en målsetting i Helhetlig skoledag som søkes realisert gjennom sunne skolemåltider og fysisk aktivitet. Det foreligger imidlertid ingen statistikk som gjør det mulig å måle utviklingen i elevenes helsetilstand gjennom forsøket. Rambøll har derfor vurdert at de beste indikatorene som kan si noe om elevenes helsetilstand, er omfanget av fysisk aktivitet, måltider og spisevaner, elevenes utholdenhet og konsentrasjon. Omfanget av fysisk aktivitet og skolemåltider vil bli behandlet nærmere i kapittel 6 i beskrivelsen av tilbud og aktiviteter ved forsøksskolene, og fokus her vil kun være på lærernes vurderinger av elevenes konsentrasjon og utholdenhet. Figur 4-10 viser utviklingen i læreres vurdering av elevenes konsentrasjon fra 2010 til 2011. Figur 4-10: Oversikt over læreres vurdering av elevenes konsentrasjon i løpet av en gjennomsnittstime (n lærere 2010 = 94, n lærere 2011 = 122) Alle elevene har god konsentrasjon 90 prosent av elevene har god konsentrasjon 80 prosent av elevene har god konsentrasjon 70 prosent av elevene har god konsentrasjon 60 prosent av elevene har god konsentrasjon 50 prosent av elevene har god konsentrasjon Mindre enn halvparten av elevene har god konsentrasjon 4 % 1 % 17 % 9 % 11 % 2 % 4 % 0 % 0 % 31 % 30 % 27 % 27 % 37 % Forsøksskoler 2010 Forsøksskoler 2011 0 % 20 % 40 % Av figur 4-10 ser vi at andelen lærere som vurderer at 80 prosent av elevene har god konsentrasjon har gått noe ned, mens andelen som anser at 70 prosent av elevene har god konsentrasjon har gått opp. Det er en liten forskyvning i lærernes vurdering av elevenes konsentrasjon, hvor lærerne i 2011 vurderer at en lavere andel av elevene har god konsentrasjon enn det lærerne vurderte i 2010. Forskjellen mellom de to årene er imidlertid så liten at den ikke utgjør en signifikant endring og vi har derfor ikke noe grunnlag for å si at det er en faktisk utvikling i lærernes vurdering av elevenes konsentrasjon. Det er heller ingen signifikante forskjeller mellom de tre modellene i lærernes vurdering av elevenes konsentrasjon i skoletimene. Mens det i første runde av spørreundersøkelsen kun var lærere som ble bedt om å vurdere elevenes konsentrasjon og utholdenhet, ble de ansatte på SFO/AKS bedt om å vurdere dette i andre runde av spørreundersøkelsen, da dette kan være en indikator på hvorvidt elevene er slitne etter en lang skoledag. Ettersom spørsmålet ikke var inkludert i første runde i spørreundersøkelsen fo- 27
kuserer vi her på forskjellen mellom referanse- og forsøksskolene. Figur 4-11 viser SFO/AKSansattes vurdering av elevenes konsentrasjon i løpet av en organisert SFO/AKS-aktivitet. Figur 4-11: Oversikt over SFO/AKS ansattes vurderinger av elevenes konsentrasjon i løpet av en organisert SFO/AKS-aktivitet. (n referanseskoler = 22 n forsøksskoler = 70) Alle elevene har god konsentrasjon 90 prosent av elevene har god konsentrasjon 80 prosent av elevene har god konsentrasjon 70 prosent av elevene har god konsentrasjon 60 prosent av elevene har god konsentrasjon 50 prosent av elevene har god konsentrasjon Mindre enn halvparten av elevene har god konsentrasjon 0 % 0 % 20 % 5 % 41 % 18 % 23 % 32 % 7 % 18 % 7 % 9 % 1 % 18 % Forsøksskoler 2011 Referanseskoler 2011 0 % 20 % 40 % 60 % Figur 4-11 viser at 41 prosent av de ansatte ved SFO/AKS mener at 80 prosent av elevene har god konsentrasjon i løpet av en organisert aktivitet. På referanseskolene er den tilsvarende andelen 18 prosent. Denne forskjellen er statistisk signifikant og det er med andre ord flere SFO- /AKS-ansatte ved forsøksskolene enn ved referanseskolene som mener 80 prosent av elevene har god konsentrasjon. Forskjellen kan likevel skyldes tilfeldigheter, da antallet respondenter ved referanseskolene er svært lavt. Andelen SFO-/AKS-ansatte som vurderer at over 80 prosent av elevene har god konsentrasjon er noe lavere enn andelen lærere som mener det samme. Denne forskjellen kan skyldes at de ansatte på SFO/AKS møter elevene etter skoletiden og at elevene da er mer slitne og ukonsentrerte enn tidligere på dagen når lærerne møter dem. Funn fra casestudiene tyder på at et fåtall erfarer at elevene er mer konsentrerte nå enn tidligere. Enkelte SFO-/AKS-ansatte og lærere erfarer at elevene er mer konsentrerte etter å ha vært aktive og inntatt skolemåltid i midttimen. Dette gjelder spesielt skolene som i sin modell har fokus på mat og fysisk aktivitet i en utvidet midttime. Dette kan både tolkes som et uttrykk for at elevene faktisk har bedre konsentrasjon, men det kan også tolkes som et uttrykk for en sterk forankring av modellen blant de ansatte ved disse skolene. 4.4.8 Utholdenhet Elevenes utholdenhet er også en indikator på elevenes helsetilstand. Lærere og ansatte på SFO/AKS har derfor vurdert elevenes utholdenhet i spørreundersøkelsene. Det ser ut til å være liten utvikling i lærernes vurderinger fra 2010 til 2011. Figur 4-12 viser endringene i lærernes vurdering av elevenes utholdenhet fra 2010 til 2011. 28
Page 1: Beregnet til Utdanningsdirektoratet
Page 4 and 5: Figurer Figur 4-1: "Basert på dine
Page 6 and 7: 1. INNLEDNING Rambøll Management C
Page 8 and 9: 2. SAMMENDRAG Rambøll Management C
Page 10 and 11: satte får tid til samarbeid og lun
Page 12 and 13: 3. METODE OG DATAKILDER I det følg
Page 14 and 15: 4. RESULTATER OG UTVIKLING I PERIOD
Page 16 and 17: 4.2 Forutsetninger for læring: Læ
Page 18 and 19: Figur 4-3: "I hvilken grad oppfatte
Page 20 and 21: at skolene i modell 3 har mindre fo
Page 22 and 23: Figur 4-5: Lærernes vurdering av p
Page 24 and 25: Figur 4-7: ”Lærernes vurdering a
Page 26 and 27: Figur 4-7 viser at flertallet lære
Page 30 and 31: Figur 4-12: Oversikt over lærernes
Page 32 and 33: Det skal her bemerkes at det er uli
Page 34 and 35: prosjektets målsettinger hvor det
Page 36 and 37: Modell 3 fremstår som den modellen
Page 38 and 39: 5. RESULTATER FRA MINIELEVUNDERSØK
Page 40 and 41: Figur 5-3: "Trives du i midttimen?
Page 42 and 43: Figur 5-7: Får du god hjelp av læ
Page 44 and 45: Tabell 5-2 viser en oversikt over h
Page 46 and 47: Figur 5-12: Trivsel på skolen, for
Page 48 and 49: variabler. I dette tilfellet har te
Page 50 and 51: 6. TILBUD OG AKTIVITETER VED FORSØ
Page 52 and 53: Tabell 6-1: ”hvem er leksehjelper
Page 54 and 55: Tabell 6-2: "Har skolen og/eller SF
Page 56 and 57: Breddeundersøkelsen viser at det e
Page 58 and 59: hvor de ansatte enten innehar kompe
Page 60 and 61: Figur 6-1: ”Har skolen og/eller S
Page 62 and 63: Skolene i modell 3 har begge organi
Page 64 and 65: pedagogiske og økonomiske ressurse
Page 66 and 67: Mange av informantgruppene uttrykke
Page 68 and 69: for eksempel ”forskerpermen”, p
Page 70 and 71: 8. VEIEN VIDERE I HELHETLIG SKOLEDA
Page 72 and 73: VEDLEGG 1: SPØRRESKJEMA MINIELEVUN
Page 74 and 75: VEDLEGG 2: SPØRRESKJEMA EVALUERING
Page 76 and 77: 8. Deltar skolen på nåværende ti
Page 78 and 79:
Tema 3.1 - Læringsfaktorer 13. Bas
Page 80 and 81:
Tema 4: Organisering og innhold i s
Page 82 and 83:
(1) Tilbudet er obligatorisk for e
Page 84 and 85:
22. I hvilke fag inngår fysisk akt
Page 86 and 87:
29. I hvilken grad vurderer du at f
Page 88 and 89:
Elevene er motivert og viser uthold
Page 90 and 91:
Bedre kvalitet på aktiviteter og i
Page 92 and 93:
på 1.-4. trinn 36.1a Hva har vært
Page 94 and 95:
Sett inn antall år:___________ Spm
Page 96 and 97:
- Hvilke forhold vurderer du videre
Page 98 and 99:
Evaluering av Helhetlig skoledag, f
Page 100 and 101:
- Hvordan er modellen forankret på
Page 102 and 103:
- Involveres ansatte i SFO/skole/fo
Page 104 and 105:
Helhetlig skoledag, fase 4 høsten
Page 106 and 107:
Hvilke aktivitet(er) tenker dere ha
Page 108 and 109:
med forsøket etter deres vurdering
Page 110:
- Lærer dere å synge eller spille
show all

Evaluering av Helhetlig skoledag - Udir.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?