Evaluering av Helhetlig skoledag - Udir.no

Det er imidlertid en liten, men signifikant, nedgang i andelen som oppgir at det ”i meget høy
grad” finnes mobbing i elevgruppen. 8 prosent av lærerne mente i 2010 at det i ”meget høy
grad” fantes mobbing i elevgruppen, mens det i 2011 kun var 2 prosent som mente det samme.
Disse seks prosentpoengene ser ut til å ha fordelt seg på kategoriene ”i noen grad” og ”i liten
grad”.
Funn fra casestudiene vitner om utstrakt tro på at Helhetlig skoledag bidrar til økt trivsel blant
elevene: Skoleledere, lærere og ansatte på SFO/AKS ved samtlige skoler oppgir at elevene trives
på skolen og SFO/AKS, og flere oppgir at de har fått gode tilbakemeldinger fra foresatte om elevenes
trivsel. Generelt er de ansatte ved skolene forsiktige med å slå fast at prosjektet har ført til
økt trivsel og bedre læringsmiljø, men flertallet oppgir at de tror prosjektet bidrar i denne retningen,
og enkelte mener de merker en forskjell. Kun et fåtall blant informantene, i dette tilfellet
SFO/AKS-ansatte, mener at prosjektet i liten grad fører til økt trivsel. Slik evaluator oppfatter
det, har dette sammenheng med at disse ansatte opplever særskilte utfordringer i forbindelse
med gjennomføringen av aktiviteter og tilberedning av skolemåltid. De ansatte mener lokalene
ikke er tilpasset matlaging til 40 elever, og at det er for få ansatte til å igangsette aktiviteter
samtidig som det tilberedes mat.
En analyse av funn for psykososialt læringsmiljø brutt ned på de tre modellene viser at modell 3
utpeker seg i negativ retning: En relativt lav andel lærere i modell 3 (23 prosent) vurderer i ”meget
høy” grad at elevene trives på skolen. Tilsvarende tall for modell 1 og 2 er henholdsvis 49 og
46 prosent. Forskjellen reduseres imidlertid til 4 og 8 prosent dersom kategoriene ”i meget høy
grad” og ”i høy grad” slås sammen. Dette innebærer at forskjellen ikke lenger er signifikant. Forskjellen
mellom modellene i vurderingen av trivsel varierer med andre ord mellom de to kategoriene
i ”meget høy” og ”høy” grad.
Videre finner evaluator at lærerne i modell 1 i større grad enn lærerne i modell 3 vurderer at det
er god arbeidsro: I modell 1 oppgir kun 19 prosent at det i ”noen grad” er arbeidsro, mens tilsvarende
tall for modell 3 er 46 prosent. Denne forskjellen er statistisk signifikant.
Modell 2 utpeker seg når det gjelder lærernes vurdering av forekomst av mobbing: Det er en signifikant
forskjell mellom modell 1 og 2 i andelen lærere som i ”liten grad” vurderer at det finnes
mobbing i elevgruppen. Denne forskjellen er fremdeles signifikant ved en sammenslåing av kategoriene
i ”liten grad” og i ”meget liten” grad; modell 2 er fortsatt signifikant forskjellig fra de
andre modellene med en andel på 96 prosent. Dette indikerer at lærerne i modell 2 i mindre grad
opplever at det finnes mobbing enn lærerne i de to andre modellene.
Det er ingen signifikante forskjeller mellom modellene når det gjelder lærernes vurderinger av
elevenes interesse for læring, om det er god dialog mellom lærer og elevene, om elevene trives
med lærer og hvorvidt lærer trives med elevene.
4.4.3 Lærernes vurderinger av det fysiske læringsmiljøet
Lærerne ble i spørreundersøkelsene bedt om å ta stilling til en rekke påstander om skolens områder
og lokaler. I figur 4-6 presenteres lærernes vurderinger av hvorvidt områdene/lokalene er
tilrettelagt for ulike aktiviteter:
22