Evaluering av Helhetlig skoledag - Udir.no

enn andre skoler, men flertallet kjenner i liten grad til prosjektets målsettinger. Foreldrene kjenner
derimot gjerne til de enkelte aktivitetene i prosjektet, som for eksempel leksehjelptilbud og
skolemåltid, uten at de nødvendigvis knytter dette til prosjektet. Skolene har i stor grad fått positive
tilbakemeldinger på slike enkeltelementer i prosjektet. Det kan stilles spørsmålstegn ved om
forankring av prosjektet blant foresatte er et mål i seg selv, eller om det er tilstrekkelig at foresatte
har kjennskap til enkeltaktiviteter som gjennomføres i forbindelse med prosjektet, og at de
er informert om/har hørt om Helhetlig skoledag.
Et eksempel på en god forankringsprosess finnes ved en av skolene i modell 1:
Ledelsen ved skolen har vektlagt:
Å ha en overordnet plan og visjon
Å utvikle mål som er så konkrete at en ser resultater av arbeidet, og at en greier å lage noe
sammen på tvers av skole og SFO/AKS
Å få med alle parter i prosessen.
Å involvere lærerne i prosjektgruppen,
Å være åpne for samarbeid om planer og utnyttelse av kompetanse
Som et ledd i arbeidet har skolen i forbindelse med skolens planarbeid arrangert et felles seminar for lærere
og SFO/AKS-ansatte.
Skoleledelsen erfarer at dette har skapt bedre forankring og dermed bedre fremdrift i prosjektet enn slik
prosjektet var i starten. Ledelsen ved SFO/AKS opplever på sin side at skolen nå jobber mer systematisk
med helhetlig skoledag i tillegg til at det nå er tydeligere hvorfor og hva de skal gjøre.
Lærere og ansatte i SFO/AKS uttrykker videre at prosjektet nå er bedre forankret. Lærerne inkluderes i
prosjektgruppen, og har deltatt i utvikling av temaplaner på SFO/AKS. SFO/AKS-ansatte synes organiseringen
er bedre, forventningene er klarere, og de føler seg mer likestilt med lærerne enn tidligere.
4.4 Læringsmiljø, læringsutbytte og konsentrasjon
Dette avsnittet belyser lærere og kontaktlæreres vurderinger av læringsmiljø, læringsutbytte og
elevenes konsentrasjon og utholdenhet 1 . Disse tre temaene tilsvarer de tre indikatorene læringsmiljø,
læringsutbytte og helse som benyttes i evalueringen for å vurdere effekten av prosjektet.
Videre undersøkes det hvorvidt læreres vurderinger har utviklet seg fra 2010 til 2011, fordi denne
utviklingen gir en indikasjon på den faktiske utviklingen ved skolene. I tillegg undersøkes
eventuelle forskjeller mellom de tre modellene.
Avsnittet bygger både på det kvantitative datamaterialet fra spørreundersøkelsene og funn fra
det kvalitative datamaterialet.
4.4.1 Læringsmiljø
Læringsmiljø forstås ofte som betingelser som ”fremmer elevenes helse, trivsel og sosiale og faglige
læringsmiljø”. Dette er en meget bred definisjon, og Rambøll har i sin operasjonalisering av
begrepet (se metodenotat) definert et skille mellom psykososialt og fysisk læringsmiljø. Det psykososiale
læringsmiljøet referer til indikatorer som trivsel, motivasjon og arbeidsro, mens fysisk
læringsmiljø referer til hvorvidt skolens lokaler eller områder er tilrettelagt for læring, fysisk aktivitet
og skolemåltider.
4.4.2 Lærernes vurderinger av det psykososiale læringsmiljøet
Lærerne har i spørreundersøkelsene i 2010 og i 2011 blitt bedt om å vurdere en rekke påstander
om læringsmiljøet ved skolen, da med fokus på undervisningssituasjonen og det psykososiale læringsmiljøet.
I figur 4-5 presenteres respondentenes vurderinger av det psykososiale læringsmiljøet
i sin elevgruppe:
1 I vurderingen av elevenes konsentrasjon og helse er også de ansatte på SFO/AKS inkludert.
20