Evaluering av Helhetlig skoledag - Udir.no

More documents

Recommendations

Info

Figur 5-12: Trivsel på skolen, fordelt på elever som går og ikke går på SFO/AKS (n går på SFO/AKS = 156, n går ikke på SFO/AKS = 214) Går ikke på SFO/AKS 61 % 31 % 4 % Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Går på SFO/AKS 53 % 35 % 10 % Trives ikke i det hele tatt 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 5-12 viser at det kun er små forskjeller mellom elevene som går på SFO/AKS og de som ikke går på SFO/AKS når det gjelder elevenes trivsel på skolen. Det er signifikant flere elever som oppgir at de ”trives litt” blant elevene som går på SFO/AKS, enn blant dem som ikke går på SFO/AKS: 4 prosent av elevene som ikke går på SFO/AKS mot 10 prosent blant elevene som går på SFO/AKS. Ut over dette er det ingen signifikante forskjeller mellom de to gruppene. Elevene som går på SFO/AKS trives med andre ord noe dårligere enn elevene som ikke går på SFO/AKS. Det er imidlertid viktig å påpeke at dette ikke nødvendigvis skyldes at de går på SFO/AKS, det vil si at det ikke nødvendigvis er en kausal sammenheng, men at dårligere opplevd trivsel kan ha flere andre årsaker. Figur 5-13 viser elevenes trivsel i midttimen. Figur 5-13: Trives du i midttimen? (n går på SFO/AKS = 141 og n går ikke på SFO/AKS = 203) Går ikke på SFO/AKS 70 % 23 % Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Går på SFO/AKS 59 % 35 % Trives ikke i det hele tatt 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 5-13 viser at elevene som ikke går på SFO/AKS i større grad enn elevene som går på SFO/AKS trives ”svært godt” i midttimen. Samtidig trives flere av elevene som går på SFO/AKS ”godt” i midttimen, enn de som ikke går på SFO/AKS. Forskjellene mellom gruppene er statistisk signifikante, men det kan diskuteres hvor stor betydning en slik forskjell har, da forskjellen er å finne mellom elever som trives ”svært godt” og ”godt”; to kategorier som begge indikerer god trivsel i midttimen. 45
Det er ingen signifikante forskjeller mellom elever som går og ikke går på SFO/AKS når det gjelder trivsel i friminuttene og interesse for det de lærer på skolen. Når det gjelder elevenes oppfatninger om læringsmiljøet er det få signifikante forskjeller mellom elevene som går og elevene som ikke går på SFO/AKS. Det er ingen signifikant forskjell i elevenes oppfatning av hvorvidt de blir fortalt hva de skal lære i norsk- og matematikktimene, og hvorvidt de blir forstyrret av andre elever. Derimot er det en liten forskjell i elevenes oppfatning av hvorvidt de får hjelp av lærer. Figur 5-14 viser hvorvidt elevene får hjelp hvis det er noe de ikke forstår. Figur 5-14: Får du god hjelp av læreren din hvis det er noe du ikke forstår? (n går ikke på SFO/AKS =215, n går på SFO/AKS =155) Går ikke på SFO/AKS 58 % 31 % 10 % Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Går på SFO/AKS 50 % 31 % 18 % Aldri 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 5-14 viser at det er flere elever som går på SFO/AKS som mener de ”noen ganger” får hjelp hvis det er noe de ikke forstår, enn elever som ikke går på SFO/AKS. Forskjellen er statistisk signifikant og tyder på at elever som går på SFO/AKS i noe mindre grad opplever at de får hjelp av læreren hvis det er noe de ikke forstår. Det er ingen signifikante forskjeller mellom elevene som går og ikke går på SFO/AKS når det gjelder gjennomføring av lekser. 5.3.2 Multivariat analyse og test av sammenheng mellom variablene (gamma-test) Multivariate analyser er en gruppe analysemetoder som kan anvendes til å analysere flere variabler samtidig, det vil si at de kan belyse flere av spørsmålene i spørreskjemaet samtidig. I vårt tilfelle har vi en rekke spørsmål som måler elevenes selvvurderte trivsel i skolen. Utover dette har vi to variabler (om eleven går på SFO/AKS eller ikke, samt hvilken modell eleven tilhører). Vi ønsker å undersøke om det er en forskjell på elevenes trivsel blant elevene som går og ikke går på SFO/AKS, og mellom modellene. Begrunnelsen for å gjøre en slik test er at det kan være tilfeller hvor det ikke er en forskjell mellom modellene når vi ser på ett spørsmål av gangen, men forskjeller hvis vi ser på alle spørsmålene samlet. Det er gjennomført MANOVA-analyser på samtlige trivselsvariabler fra spørreskjemaet og relevante subgrupper av disse (for eksempel spørsmål 4, 5 og 6 som omhandler forholdet til læreren). Ingen av analysene viser signifikante forskjeller på et akseptabelt signifikansnivå mellom elever som går/ikke går på SFO/AKS, eller mellom de tre modellene. Det er med andre ord ingen forskjell mellom elever som går og ikke går på SFO/AKS, eller mellom de tre modellene, når vi ser på grupperinger av spørsmålene sammen. Videre er det gjennomført en gamma-test (Goodman og Kruskals gamma) for variablene i minielevundersøkelsen. Gamma er et mål som kan anvendes til å belyse sammenhengen mellom to 46
Page 1: Beregnet til Utdanningsdirektoratet
Page 4 and 5: Figurer Figur 4-1: "Basert på dine
Page 6 and 7: 1. INNLEDNING Rambøll Management C
Page 8 and 9: 2. SAMMENDRAG Rambøll Management C
Page 10 and 11: satte får tid til samarbeid og lun
Page 12 and 13: 3. METODE OG DATAKILDER I det følg
Page 14 and 15: 4. RESULTATER OG UTVIKLING I PERIOD
Page 16 and 17: 4.2 Forutsetninger for læring: Læ
Page 18 and 19: Figur 4-3: "I hvilken grad oppfatte
Page 20 and 21: at skolene i modell 3 har mindre fo
Page 22 and 23: Figur 4-5: Lærernes vurdering av p
Page 24 and 25: Figur 4-7: ”Lærernes vurdering a
Page 26 and 27: Figur 4-7 viser at flertallet lære
Page 28 and 29: Det er kun små forskjeller mellom
Page 30 and 31: Figur 4-12: Oversikt over lærernes
Page 32 and 33: Det skal her bemerkes at det er uli
Page 34 and 35: prosjektets målsettinger hvor det
Page 36 and 37: Modell 3 fremstår som den modellen
Page 38 and 39: 5. RESULTATER FRA MINIELEVUNDERSØK
Page 40 and 41: Figur 5-3: "Trives du i midttimen?
Page 42 and 43: Figur 5-7: Får du god hjelp av læ
Page 44 and 45: Tabell 5-2 viser en oversikt over h
Page 48 and 49: variabler. I dette tilfellet har te
Page 50 and 51: 6. TILBUD OG AKTIVITETER VED FORSØ
Page 52 and 53: Tabell 6-1: ”hvem er leksehjelper
Page 54 and 55: Tabell 6-2: "Har skolen og/eller SF
Page 56 and 57: Breddeundersøkelsen viser at det e
Page 58 and 59: hvor de ansatte enten innehar kompe
Page 60 and 61: Figur 6-1: ”Har skolen og/eller S
Page 62 and 63: Skolene i modell 3 har begge organi
Page 64 and 65: pedagogiske og økonomiske ressurse
Page 66 and 67: Mange av informantgruppene uttrykke
Page 68 and 69: for eksempel ”forskerpermen”, p
Page 70 and 71: 8. VEIEN VIDERE I HELHETLIG SKOLEDA
Page 72 and 73: VEDLEGG 1: SPØRRESKJEMA MINIELEVUN
Page 74 and 75: VEDLEGG 2: SPØRRESKJEMA EVALUERING
Page 76 and 77: 8. Deltar skolen på nåværende ti
Page 78 and 79: Tema 3.1 - Læringsfaktorer 13. Bas
Page 80 and 81: Tema 4: Organisering og innhold i s
Page 82 and 83: (1) Tilbudet er obligatorisk for e
Page 84 and 85: 22. I hvilke fag inngår fysisk akt
Page 86 and 87: 29. I hvilken grad vurderer du at f
Page 88 and 89: Elevene er motivert og viser uthold
Page 90 and 91: Bedre kvalitet på aktiviteter og i
Page 92 and 93: på 1.-4. trinn 36.1a Hva har vært
Page 94 and 95: Sett inn antall år:___________ Spm
Page 96 and 97:
- Hvilke forhold vurderer du videre
Page 98 and 99:
Evaluering av Helhetlig skoledag, f
Page 100 and 101:
- Hvordan er modellen forankret på
Page 102 and 103:
- Involveres ansatte i SFO/skole/fo
Page 104 and 105:
Helhetlig skoledag, fase 4 høsten
Page 106 and 107:
Hvilke aktivitet(er) tenker dere ha
Page 108 and 109:
med forsøket etter deres vurdering
Page 110:
- Lærer dere å synge eller spille
show all

Evaluering av Helhetlig skoledag - Udir.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?