Evaluering av Helhetlig skoledag - Udir.no

Figur 4-3: "I hvilken grad oppfatter du at følgende er formål med Prosjekt Helhetlig skoledag på nasjonalt
nivå?" (n = 222)
Økt læringsutbytte
27 %
45 %
22 %
Bedre læringsmiljø
18 % 36 %
35 %
I meget høy grad
Sosial utjevning
Styrke grunnleggende
ferdigheter
Styrke sosiale ferdigheter
16 % 37 %
14 % 44 %
13 % 33 %
33 %
34 %
41 %
I høy grad
I noen grad
I liten grad
I meget liten grad
Vet ikke
Bedre helse 10 % 30 %
32 %
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
Figur 4-3 viser at ansatte og ledelse ved forsøksskolene oppfatter at formålet med prosjekt Helhetlig
skoledag først og fremst er å skape økt læringsutbytte, bedre læringsmiljø, samt styrke
grunnleggende ferdigheter blant elevene. Respondentene vurderer i noe mindre grad at formålet
er å styrke sosiale ferdigheter og å virke sosialt utjevnende. Respondentene vurderer i minst
grad at bedre helse blant elevene er formålet med prosjektet på nasjonalt nivå. Respondentenes
oppfatning av prosjektets nasjonale målsettinger har i liten grad endret seg fra 2010 til 2011.
Forskjeller mellom modellene
Det er en tendens til at ansatte ved skoler i modell 2 i større grad enn de ansatte i de andre modellene
mener at formålet med prosjektet er bedre helse: 54 prosent av ansatte i modell 2 oppgir
i ”meget høy” eller ”høy” grad at formålet på nasjonalt nivå er bedre helse, mot 35 prosent i modell
1 og 44 prosent i modell 3. Forskjellen mellom modell 1 og 2 er signifikant, og interessant
fordi dette gjenspeiler fokuset på skolemat og fysisk aktivitet i modell 2. En mulig årsak til dette
kan være at skolene i modell 2 har bedre helse som en av skolens lokale målsettinger for prosjektet.
Modell 1 har fokus på å skape et ”helhetlig tilbud” og en alternativ læringsarena som
støtter opp under elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling, og legger noe mindre vekt på
elevenes helseutbytte enn det modell 2 gjør.
Ut over dette er det kun små forskjeller mellom de tre modellene i respondentenes vurdering av
hva som er formålet med prosjektet på nasjonalt nivå. Funn indikerer at respondenter i modell 2
i større grad enn respondenter i modell 1 og 3 mener at økt læringsutbytte er en viktig nasjonal
målsetting. Blant respondentene i modell 2 oppgir 40 prosent at de i ”meget høy” grad oppfatter
at formålet på nasjonalt nivå er økt læringsutbytte, mot 29 prosent i modell 3 og 23 prosent i
modell 1. Forskjellen er signifikant, og tyder på at respondentene i modell 2 i større grad enn
respondenter i de andre modellene anser økt læringsutbytte som et viktig nasjonalt mål i Helhetlig
skoledag.
Funn indikerer også at respondentene i modell 1 i mindre grad enn i modell 2 og 3 vurderer at
prosjektets målsetting på nasjonalt nivå er sosial utjevning, samt at flere i modell 2 opplever at
formålet med prosjektet er bedre læringsmiljø. Disse forskjellene er kun signifikante når en ser
på svarkategoriene ”i meget høy grad” og ”i høy grad” hver for seg, og forsvinner hvis en slår kategoriene
sammen. Modellene skiller seg altså bare fra hverandre når det gjelder fordelingen på
de to kategoriene ”i meget høy” og ”i høy grad”, og det kan diskuteres hvorvidt dette er en forskjell
av betydning eller ikke.
Det er ingen signifikante forskjeller mellom modellene i de ansattes vurdering av hvorvidt styrking
av sosiale eller grunnleggende ferdigheter er nasjonale målsettinger.
4.3.2 Vurderinger av prosjektets lokale målsettinger
Respondentenes vurderinger av prosjektets lokale målsettinger sier noe om hvordan skolene lokalt
har tilpasset seg nasjonale målsettinger. Figur 4-4 presenterer respondentenes vurderinger
av skolenes lokale målsettinger:
17