Evaluering av Helhetlig skoledag - Udir.no

ansatte og lærere opplever et styrket samarbeid. Dette skyldes blant annet utfordringer med å
finne tid og arenaer til samarbeid mellom lærere og SFO-/AKS-ansatte.
7.3 Utvikling av samarbeidet mellom skole og SFO/AKS
Utviklingen av samarbeidet mellom SFO/AKS og skolen står sentralt i prosjektets målsettinger,
og er forventet å bidra til at elevene i større grad står overfor en helhetlig skoledag hvor også aktivitetene
på SFO/AKS bygger opp under læringen i skolen. Alle skolene i prosjektet har på hver
sin måte arbeidet med å styrke samarbeidet mellom SFO/AKS og skolen.
Noen av skolene har i større grad benyttet assistenter fra SFO/AKS som assistenter i skolen enn
det de har gjort tidligere. Det typiske er da at de ansatte i SFO/AKS får ansvaret for midttimen
og skolemåltidet, og i enkelte tilfeller bistår lærerne i undervisningen. Erfaringene med dette tilsir
at det å benytte de ansatte på SFO/AKS i arbeidet i skolen har flere positive virkninger. Blant annet
fører dette til en høyere stillingsprosent for de ansatte på SFO/AKS, som ledelsen ved skolene
mener fører til at de i større grad får muligheten til å rekruttere engasjerte og mer motiverte ansatte.
Flere skoler har også arbeidet med å opprette felles samarbeidstid mellom lærere og SFO/AKS.
En av skolene har for eksempel kuttet ned på antallet organiserte aktiviteter for å frigi tid til
samarbeid med lærerne og til fri lek for elevene. Andre skoler har ordninger hvor enkelte ansatte
har samarbeidstid, mens de resterende ansatte tar ansvar for elevene. Ved å rullere på denne
måten får de ansatte ved SFO/AKS og lærerne mulighet til å møtes i en kortere periode. Samarbeidstiden
som er opprettet mellom lærere og SFO-/AKS-ansatte benyttes i hovedsak til å diskutere
enkeltelevers behov, eventuelt andre ting som er relevant for begge parter. Enkelte skoler
har også valgt å samlokalisere kontorene og/eller personalrommene til lærere og ansatte på
SFO/AKS, noe som anses for å være et viktig ledd i prosessen med å bryte ned skillet mellom
skole og SFO/AKS. Flere av skolene har og en felles ledelse som deltar i møter både med skolens
og SFO/AKS’ ansatte, og ved noen skoler er SFO-/AKS-leder invitert med på lærernes foreldremøter.
Skolene som har klart å innføre en økt tid til samarbeid opplever at det er positivt at lærerne og
de SFO-/AKS-ansatte i større grad har mulighet til å prate sammen. Tidligere har det i hovedsak
vært SFO-/AKS-leder som har vært bindeleddet mellom SFO/AKS og skolen. Nå foregår mer av
kommunikasjonen direkte mellom lærere og SFO-/AKS-ansatte.
Hva gjelder forskjeller mellom de tre modellene ser vi at skolene i modell 1 i større grad enn de
andre modellene har arbeidet med å sørge for at SFO/AKS’ planer ligger tett opp i mot skolens
temaer. Utviklingen av såkalte temaplaner har stått sentralt i dette arbeidet. Erfaringene med
temaplanarbeidet er at de fungerer bra, og gir en bedre oversikt, samt at det er lettere å fullføre
det en har planlagt, i tillegg til at det skaper en mer helhetlig skoledag for elevene. Planarbeid
fremstår slik sett som en sentral del av styrkingen av samarbeidet mellom skolen og SFO/AKS
ved enkelte skoler. Skolene i modell 2 og 3 har i større grad fokusert på å opprette felles regler,
samarbeidstid og samarbeidsarenaer, og på å benytte SFO/AKS ansatte i skolen.
7.3.1 Utfordringer i arbeidet med å styrke samarbeidet
Den største utfordringen skolene står overfor når det gjelder å styrke samarbeidet mellom skole
og SFO/AKS er å finne tidspunkter for samarbeid. Som regel er det slik at SFO/AKS har ansvar
for elevene i den tiden lærerne har pauser, og motsatt. Dette medfører at det er vanskelig å finne
tidspunkter som passer for begge parter. Samarbeidstiden som er opprettet ved de enkelte
skolene er derfor svært begrenset. En av skolene har for eksempel 15 minutter samarbeidstid ca
hver 14. dag. På tross av dette opplever informantene at det er bedre enn ingenting, selv om det
ikke nødvendigvis er nok. Enkelte informanter mener på den andre siden at dette er tilstrekkelig.
En av skolene har i tillegg hatt en del utfordringer i forbindelse med sambruk av rom. Ledelsen
ved skolen har opplevd at de har måttet gå noen runder med lærerne for å benytte klasserommene
i SFO/AKS. Dette kan sees på som en form for motstand eller en form for profesjonskamp,
som i enkelte tilfeller eksisterer blant lærere.
64