Evaluering av Helhetlig skoledag - Udir.no

More documents

Recommendations

Info

Figur 4-5: Lærernes vurdering av påstander om det psykososiale læringsmiljøet (n 2011 = 122) Du trives sammen med elevene dine 54 % 42 % Elevene trives på skolen 43 % 55 % Det er god dialog mellom deg og dine elever Elevene dine trives sammen med deg 42 % 37 % 54 % 61 % I meget høy grad I høy grad I noen grad I liten grad I meget liten grad Elevene er interessert i å lære 30 % 59 % Vet ikke Det er god arbeidsro i timene 19 % 52 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Av figur 4-5 fremgår at lærerne jevnt over vurderer læringsmiljøet ved skolene som godt, med stor grad av trivsel blant elevene: 98 prosent av respondentene vurderte i ”meget høy” eller ”høy” grad at elevene trives på skolen. Lærerne opplever også forholdet mellom lærer og elev som godt: Mellom 96 og 98 prosent oppgir at det i ”meget høy” eller ”høy” grad er en god dialog mellom lærere og elever, at elevene trives med læreren, og at læreren trives med elevene. Lærerne vurderer også elevenes læringsvilje som høy og at det er god arbeidsro i timene: 89 prosent av respondentene vurderer i ”meget høy” eller ”høy” grad at elevene er interessert i å lære, og 71 prosent oppgir at det i ”meget høy” eller ”høy” grad er god arbeidsro i timene. Lærerne ble bedt om å vurdere hvorvidt det finnes mobbing i elevgruppen. Figur 4-6 viser lærernes vurdering av hvorvidt det finnes mobbing i elevgruppen: Figur 4-6: Lærernes vurdering av hvorvidt det finnes mobbing (n 2011 = 122) Det finnes mobbing i elevgruppen 2 % 2 % 34 % 43 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % I meget høy grad I høy grad I noen grad I liten grad I meget liten grad Vet ikke Vi ser av figur 4-6 at 4 prosent av lærerne oppgir at det ”i meget høy” eller ”høy grad” finnes mobbing, mens 77 prosent vurderer at det ”i liten” eller ”i meget liten grad” finnes mobbing i elevgruppen. Det er ingen signifikante endringer fra 2010 til 2011 når det gjelder lærernes vurderinger av elevenes interesse for læring, elevenes trivsel på skolen og hvorvidt det er god arbeidsro i timene 2 . 2 I første runde av spørreundersøkelsen var det kun påstandene ”det finnes mobbing i elevgruppen”, ”elevene er interessert i å lære”, ”elevene trives på skolen” og ”det er god arbeidsro i timene” som var formulert likt som i undersøkelsen i 2011. Det er derfor bare for disse påstandene at vi kan se på en utvikling over tid. 21
Det er imidlertid en liten, men signifikant, nedgang i andelen som oppgir at det ”i meget høy grad” finnes mobbing i elevgruppen. 8 prosent av lærerne mente i 2010 at det i ”meget høy grad” fantes mobbing i elevgruppen, mens det i 2011 kun var 2 prosent som mente det samme. Disse seks prosentpoengene ser ut til å ha fordelt seg på kategoriene ”i noen grad” og ”i liten grad”. Funn fra casestudiene vitner om utstrakt tro på at Helhetlig skoledag bidrar til økt trivsel blant elevene: Skoleledere, lærere og ansatte på SFO/AKS ved samtlige skoler oppgir at elevene trives på skolen og SFO/AKS, og flere oppgir at de har fått gode tilbakemeldinger fra foresatte om elevenes trivsel. Generelt er de ansatte ved skolene forsiktige med å slå fast at prosjektet har ført til økt trivsel og bedre læringsmiljø, men flertallet oppgir at de tror prosjektet bidrar i denne retningen, og enkelte mener de merker en forskjell. Kun et fåtall blant informantene, i dette tilfellet SFO/AKS-ansatte, mener at prosjektet i liten grad fører til økt trivsel. Slik evaluator oppfatter det, har dette sammenheng med at disse ansatte opplever særskilte utfordringer i forbindelse med gjennomføringen av aktiviteter og tilberedning av skolemåltid. De ansatte mener lokalene ikke er tilpasset matlaging til 40 elever, og at det er for få ansatte til å igangsette aktiviteter samtidig som det tilberedes mat. En analyse av funn for psykososialt læringsmiljø brutt ned på de tre modellene viser at modell 3 utpeker seg i negativ retning: En relativt lav andel lærere i modell 3 (23 prosent) vurderer i ”meget høy” grad at elevene trives på skolen. Tilsvarende tall for modell 1 og 2 er henholdsvis 49 og 46 prosent. Forskjellen reduseres imidlertid til 4 og 8 prosent dersom kategoriene ”i meget høy grad” og ”i høy grad” slås sammen. Dette innebærer at forskjellen ikke lenger er signifikant. Forskjellen mellom modellene i vurderingen av trivsel varierer med andre ord mellom de to kategoriene i ”meget høy” og ”høy” grad. Videre finner evaluator at lærerne i modell 1 i større grad enn lærerne i modell 3 vurderer at det er god arbeidsro: I modell 1 oppgir kun 19 prosent at det i ”noen grad” er arbeidsro, mens tilsvarende tall for modell 3 er 46 prosent. Denne forskjellen er statistisk signifikant. Modell 2 utpeker seg når det gjelder lærernes vurdering av forekomst av mobbing: Det er en signifikant forskjell mellom modell 1 og 2 i andelen lærere som i ”liten grad” vurderer at det finnes mobbing i elevgruppen. Denne forskjellen er fremdeles signifikant ved en sammenslåing av kategoriene i ”liten grad” og i ”meget liten” grad; modell 2 er fortsatt signifikant forskjellig fra de andre modellene med en andel på 96 prosent. Dette indikerer at lærerne i modell 2 i mindre grad opplever at det finnes mobbing enn lærerne i de to andre modellene. Det er ingen signifikante forskjeller mellom modellene når det gjelder lærernes vurderinger av elevenes interesse for læring, om det er god dialog mellom lærer og elevene, om elevene trives med lærer og hvorvidt lærer trives med elevene. 4.4.3 Lærernes vurderinger av det fysiske læringsmiljøet Lærerne ble i spørreundersøkelsene bedt om å ta stilling til en rekke påstander om skolens områder og lokaler. I figur 4-6 presenteres lærernes vurderinger av hvorvidt områdene/lokalene er tilrettelagt for ulike aktiviteter: 22
Page 1: Beregnet til Utdanningsdirektoratet
Page 4 and 5: Figurer Figur 4-1: "Basert på dine
Page 6 and 7: 1. INNLEDNING Rambøll Management C
Page 8 and 9: 2. SAMMENDRAG Rambøll Management C
Page 10 and 11: satte får tid til samarbeid og lun
Page 12 and 13: 3. METODE OG DATAKILDER I det følg
Page 14 and 15: 4. RESULTATER OG UTVIKLING I PERIOD
Page 16 and 17: 4.2 Forutsetninger for læring: Læ
Page 18 and 19: Figur 4-3: "I hvilken grad oppfatte
Page 20 and 21: at skolene i modell 3 har mindre fo
Page 24 and 25: Figur 4-7: ”Lærernes vurdering a
Page 26 and 27: Figur 4-7 viser at flertallet lære
Page 28 and 29: Det er kun små forskjeller mellom
Page 30 and 31: Figur 4-12: Oversikt over lærernes
Page 32 and 33: Det skal her bemerkes at det er uli
Page 34 and 35: prosjektets målsettinger hvor det
Page 36 and 37: Modell 3 fremstår som den modellen
Page 38 and 39: 5. RESULTATER FRA MINIELEVUNDERSØK
Page 40 and 41: Figur 5-3: "Trives du i midttimen?
Page 42 and 43: Figur 5-7: Får du god hjelp av læ
Page 44 and 45: Tabell 5-2 viser en oversikt over h
Page 46 and 47: Figur 5-12: Trivsel på skolen, for
Page 48 and 49: variabler. I dette tilfellet har te
Page 50 and 51: 6. TILBUD OG AKTIVITETER VED FORSØ
Page 52 and 53: Tabell 6-1: ”hvem er leksehjelper
Page 54 and 55: Tabell 6-2: "Har skolen og/eller SF
Page 56 and 57: Breddeundersøkelsen viser at det e
Page 58 and 59: hvor de ansatte enten innehar kompe
Page 60 and 61: Figur 6-1: ”Har skolen og/eller S
Page 62 and 63: Skolene i modell 3 har begge organi
Page 64 and 65: pedagogiske og økonomiske ressurse
Page 66 and 67: Mange av informantgruppene uttrykke
Page 68 and 69: for eksempel ”forskerpermen”, p
Page 70 and 71: 8. VEIEN VIDERE I HELHETLIG SKOLEDA
Page 72 and 73:
VEDLEGG 1: SPØRRESKJEMA MINIELEVUN
Page 74 and 75:
VEDLEGG 2: SPØRRESKJEMA EVALUERING
Page 76 and 77:
8. Deltar skolen på nåværende ti
Page 78 and 79:
Tema 3.1 - Læringsfaktorer 13. Bas
Page 80 and 81:
Tema 4: Organisering og innhold i s
Page 82 and 83:
(1) Tilbudet er obligatorisk for e
Page 84 and 85:
22. I hvilke fag inngår fysisk akt
Page 86 and 87:
29. I hvilken grad vurderer du at f
Page 88 and 89:
Elevene er motivert og viser uthold
Page 90 and 91:
Bedre kvalitet på aktiviteter og i
Page 92 and 93:
på 1.-4. trinn 36.1a Hva har vært
Page 94 and 95:
Sett inn antall år:___________ Spm
Page 96 and 97:
- Hvilke forhold vurderer du videre
Page 98 and 99:
Evaluering av Helhetlig skoledag, f
Page 100 and 101:
- Hvordan er modellen forankret på
Page 102 and 103:
- Involveres ansatte i SFO/skole/fo
Page 104 and 105:
Helhetlig skoledag, fase 4 høsten
Page 106 and 107:
Hvilke aktivitet(er) tenker dere ha
Page 108 and 109:
med forsøket etter deres vurdering
Page 110:
- Lærer dere å synge eller spille
show all

Evaluering av Helhetlig skoledag - Udir.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?