Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

Annen avd. sak nr. 7921 18
Nyforsmemoets prosedyre under punkt 8.1, memoets side 19, angir en modell som beskriver
sammenhengen mellom målt frekvens og vannets konduktivitet basert på en kjent salinitet.
Dette er noe helt annet enn MPMs patenterte metode. Denne gjelder som kjent måling av
saltinnholdet til vannfraksjonen for en våtgass, basert på måling av den komplekse
dielektrisitetskonstanten til en våtgassblanding. Dette ble da også påpekt i MPMs redegjørelse
oversendt Patentstyret ved Oslo Patentkontors brev av 20. mai 2008.
2.5 Kommentarer til Nyforsmemo III
Med ”Nyforsmemo II” menes Ebbe Nyfors’ memo av 28.1. 2009, angitt som vedlegg D2 til
klagen. Nyfors’ memo av 28.1 2009, angitt som vedlegg D3 til klagen betegnes som
Nyforsmemo III.
I så vel Nyforsmemo II som Nyforsmemo III har Nyfors omtalt flere av MPMs patenter i
tillegg til MFI-måleren og MPMs måler. Beskrivelsene inneholder en mengde feil. Det mest
relevante for nærværende sak vil bli kommentert i det følgende.
Som nevnt innledningsvis i dette notatet vil forholdet til MPMs øvrige patenter i hovesak ikke
kommenteres nærmere. Det understrekes dog at flere av de forhold som anføres fra
Roxars/Nyfors’ side i tilknytning til disse er feilaktige.
Nyfors hevder på Nyforsmemo III side 2 tredje siste avsnitt at: ”MFI måleren er basert på
noen tidligere patenter, mens videreutviklingen fra disse er ikke patentsøkt. Derfor har det
vært desto viktigere å holde den sentrale teknologien hemmelig, og ingenting om hvordan
mikrobølge-teknologien virker har blitt publisert”.
Nyfors’ påstander er uriktige av flere grunner. For det første vises det til prospektet fra 1997
(vedlegg A1) hvor det fremgår at MFI-måleren er basert på patentert teknologi lisensiert
teknologi som er eid av Statoil. Videreutvikling av denne teknologien er patentert av Roxar,
jf. US Patent 6,182,504 som er innlevert av Multi-Fluid i 1998. For det andre vises det til at
virkemåten til MFI-måleren er beskrevet i en mengde publikasjoner. Som eksempel kan det
vises til Nyfors og L. Bø sin publikasjon i Journal of Non-Crystaline Solids 305 (2002), side
345–535 (vedlegg A6). Avsnitt 3 i denne publikasjonen beskriver i detalj virkemåten til MFImåleren.
Hvorledes Nyfors kan hevde at ”ingenting om hvordan teknologien virker har blitt
publisert” er etter uforståelig.
I forhold til innsigelsen mot patent 323244 er forholdet til MFI-måleren uansett ikke relevant
da mikrobølgemetoden som er beskrevet i patent 323244 for måling av permittiviteten basert
på måling av cut-off frekvens, er godt kjent i patentlitteraturen. Til illustrasjon vises det til US
patent 5,351,521 (1992) hvor metoden er beskrevet (se kolonne 2, line 57–66) og US patent
4,423,623 (1982) kolonne 2, linje 7–21 og kolonne 3, linje 63–66.
Dette fremkommer også av innledningen i kravet for patent 323244.
Ettersom Nyfors søker å foregi at Arnstein Wees oppfinnelse egentlig er gjort av ham er det
nødvendig for MPM å knytte enkelte nærmere kommentarer til de påståtte særegne
egenskaper ved MFI-måleren, sammenholdt med den allment tilgjengelige kunnskap i det
følgende.
På Nyforsmemo IIIs side 3–8 beskriver Nyfors hvordan MFI–målerens mikrobølgesensor
fungerer. I realiteten inneholder denne beskrivelsen en beskrivelse av hvordan MFI-måleren