Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

Annen avd. sak nr. 7921 6
og det finnes et tilsvarende apparatkrav med tilsvarende formulering.
I sin begrunnelse for å forkaste innsigelsen legger første avdeling vekt på måling av
saliniteten og hevder at Nyfors-memoet ikke peker på løsningen med å beregne fluidets
salinitet. Vi er uenige med saksbehandleren og vil komme tilbake til dette nedenfor, men vil
først påpeke en mangel ved første avdelings argumentasjon.
Som kjent skal et patentkrav leses i sin helhet, og de foreliggende selvstendige kravene består
av en rekke elementer eller trinn i en metode som til sammen danner oppfinnelsen. Av disse
elementene er punktene a‒d i ingressen kjent og tilhører den kjente teknikk, mens
karakteristikken med punktene e og f inneholder de trekkene som gir oppfinnelseshøyde i
forhold til den kjente teknikk. I saksbehandlingen tidligere er ikke trekkene i karakteristikken
tillagt noen spesiell rangfordeling og det er grunn til å hevde at oppfinnelsen ligger i alle de
elementene som utgjør karakteristikken, ikke bare at vannsaliniteten bestemmes slik første
avdeling gir uttrykk for.
I Nyfors-memoet vises det i tittelen at dette dokumenter omhandler modeller knyttet til ”MFI
MultiPhase Meter” (MFI-måleren), som er en flerfase olje/vann/gass måler som ble
markedsført av MultiFluid/Roxar. MFI måleren var godt kjent for oppfinneren i den
foreliggende saken. Den stemmer overens med kravets inngress, og vil også operere i tilfeller
der fluidstrømmen inneholder gass.
Dermed inngår også første del av kravets karakteristikk i den del av memoet som allerede er
fremlagt.
Nyfors-memoet omhandler også at det eksisterer en fysisk sammenheng mellom den
komplekse dielelektrisitetskonstanten, eller permittiviteten, til saltvann, og målerens
frekvensrespons, og angir en modell for denne sammenhengen. Dette framgår av Abstract,
linje 7–8:
”The third model describes the relation between the permittivity (r’ and ) of the water and
the measured response frequency.”
Her står r’ for den reelle delen av permittiviteten og for konduktiviteten. At det faktisk er
den komplekse permittiviteten det her refereres til kan ikke være tvilsomt, ettersom det for en
fagmann vil være kjent at permittiviteten nettopp er en kompleks størrelse, og videre at den
komplekse permittiviteten kan deles opp i en reell (r’) og en imaginær (r”) del, For saltvann
vil den imaginære delen av permittiviteten, som kjent, i stor grad være styrt av vannets
konduktivitet. Derfor, og fordi nettopp forbedring av modellene for konduktiviteten var et av
formålene med studien bak notatet, har Nyfors her skrevet istedenfor det mer presise r” i
den refererte setningen. Det skal bemerkes at den reelle delen av vannets permittivitet er
upåvirket av konduktiviteten, og at derfor helt entydig relaterer til den imaginære delen. Det
skal også bemerkes at man utøver en modell for konduktiviteten ikke trenger noen egen
modell for å regne ut den imaginære delen, da den kun avhenger av konduktiviteten,
frekvensen, og noen konstanter, se nedenfor.
At Nyfors-memoet i den refererte setningen angående ”third modell” sikter til den komplekse
permittivitet understrekes ytterligere ved at det uttrykkelig presiseres at de andre to omtalte
modellene gjelder hhv., og separat, den reelle delen eller imaginære delen av permittiviteten,
ref. setningen umiddelbart før den nettopp refererte.