Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

Annen avd. sak nr. 7921 65
Nyforsmemoet, sett i forhold til f78, ref. Figur 2a, vil kunne benyttes for konduktivitetsmåling.
Både Nyfors og Wee har dessuten i tidligere fremlagte memo bekreftet at Multi-Fluid faktisk
implementerte salinitetsmåling i MFI-måleren basert på modellene i Nyforsmemoet (midt på
side 4 i D2 til klagen, og nederst på side 4 i Wee's memo, Del 1). Det er riktig at funksjonen
på den tiden kun ble benyttet til kalibreringsformål med vannfylt sensor, men dette bekrefter
likevel at de som jobbet med utviklingen av MFI måleren ikke hadde problem med å innse
konsekvensen av forsøkene som ble dokumentert i Nyforsmemoet, og at dette kan benyttes
for å måle konduktiviteten til det fluid som befinner seg i måleren.
På dette grunnlag blir Wees påstand (3.2) direkte feil. Nyforsmemoet inneholder en slik
modell og viser sammenhengen mellom de parametrene som brukes i patentet.
Vi er ikke uenige i at ”MPMs patent omhandler måling av konduktiviteten til vannfraksjonen
i en våtgass” (3.2), bortsett fra at ”våtgass” i denne sammenheng er en lite treffende
formulering, ettersom patentet gjelder for ”et fluid som også inneholder gass”, og derved
dekker patentet hele måleområdet for en flerfasemåler.
Men noe motstykke til Nyforsmemoets påstått manglene modell finner vi ikke i MPM
patentets beskrivelsesdel, og heller ikke den angitte referansen (”MPM-brev2 side 6 annet
avsnitt flg”). Det refererte avsnitt (inkl. dets referanse tilbake til patentet) sier riktignok hva
formålet med patentet er, men gir ingen modell for sammenhengen mellom målt frekvens og
en flerfaseblandings konduktivitet, og gir dessuten ingen ytterligere forklaring tilsvarende det
som er gjort i Nyforsmemoet.
Kapittel 3.3
Når det gjelder Wees påstand om at ”Nyforsmemoet forutsetter at saltinnholdet til vannet er
kjent” (3.3), er dette en gjentakelse fra tidligere, og vi legger til grunn at denne påstanden er
fullt ut besvart og tilbakevist i vårt Memo datert 25.11.2009, kapittel 6. Vi skal ikke gjenta
denne argumentasjonen her.
Vi er enig i at ”MPMs patent omhandler en metode hvor saliniteten måles”(3.3). Men patentet
er svært upresist med hensyn til hvordan det måles, og patentet mangler de samme
beskrivelser, forklaringer og modeller som MPM etterlyser fra Nyforsmemoet. Dette kommer
vi tilbake til nedenfor. Det kan også diskuteres om metoden MPM beskriver kan
karakteriseres som en måling, ettersom det faktiske er at saliniteten bestemmes basert på en
eksperimentell korreksjonsfaktor (ref MPMs patent, linje 30 på side 10 til og med linje 2 på
side 11): ”Ved å bruke en eksperimentell korreksjonsfaktor på de normaliserte målingene,
kan konduktiviteten, og i neste omgang saliniteten, til vannfraksjonen bestemmes.”
Kapittel 3.4
Videre hevder MPM at ”Nyforsmemoet gir ingen beskrivelse av hvordan man kan måle
saltinnholdet til vannfraksjonen av en flerfase- eller våtgassblanding av gass, olje og vann”.
Påstanden er etter Roxars oppfatning svært misvisende, og vi viser her til vår grundige
gjennomgang av dette i klagen, del 1, fra og med tredje siste avsnitt på side 3, til halvveis på
side 5.
Henvisningen MPM gjør til sin beskrivelse og sammendrag viser bare til tekster som nevner
formålet med oppfinnelsen, men ingenting om hvordan formålet oppnås.