Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

Annen avd. sak nr. 7921 69
var utgangspunktet for den utvikling av teknologi som deretter skjedde i MFI og som
resulterte i MFI-måleren. Man må derfor kunne legge til grunn at det er denne teknologien
MPM betegner som ”basis-teknologien”.
Ved sine ovenfor siterte påstander synes MPM å sette likhetstegn mellom ”basis-teknologien i
MFI måleren” og ”metoden som er beskrevet i innledningen” til patentkrav 1. Dette er ikke en
riktig konklusjon, noe Patentstyret enkelt vil kunne konstatere ved en gjennomgang av patent
US 5,103,181, eller dets norske familiemedlem NO 311465. Dette framgår dessuten av MPMs
patent, der beskrivelsen på side 2, linje 19, henviser til dette patentet og sier ”US 5,103,181
beskriver en metode basert på måling av interferensmønster i rør.”
Teknologien i den kommersielle MFI-måleren, og slik den fremsto da Nyforsmemoet ble
forfattet, var imidlertid betydelig videreutviklet og endret fra det opprinnelige konseptet. Slik
Roxar ser det, og som vi har dokumentert i vår klage datert 2. februar 2009, ville vi derimot
vært enig i å sette et slikt likhetstegn dersom ordet ”basis” strykes. For ordens skyld skal det
legges til at avtalen gir Roxar eiendomsretten til videreutvikling av ”basis-teknologien”, uten
at dette i seg selv skulle endre våre royaltyforpliktelser til Statoil.
Dernest vil Roxar bemerke at uenigheten mellom Roxar og MPM knyttet til rettigheter til
”MFI-teknologien”,og derved også ”basis-teknologien”, er spørsmål som er til behandling for
domstolene, og som det derfor er helt unødvendig å trekke inn i patentsaken. Patentsaken
dreier seg utelukkende om hvem som er rette oppfinner av den teknologien som patenteres i
patent nr. 323244.
Brevet MPM legger fram fra Statoil, signert av direktør i Pipeline and transport technology,
bidrar ikke til å oppklare dette, og gir helt tydelig inntrykk av å være innhentet i sakens
anledning. Roxar har også vært i kontakt med Statoil, men med lisens- og juridisk avdeling,
fordi det er disse som håndterer lisensavtalen. Statoil har gjennom juridisk avdeling sagt klart
fra at de ikke ønsker å være del i konflikten mellom Roxar og MPM. På denne bakgrunn
stiller vi oss uforstående til at brevet gir uttrykk for Statoils offisielle holdning.
Kapittel 4.5 og 4.6
I disse kapitlene går MPM gjennom fysikken bak måleprinsippet. Det meste som er beskrevet
om tilsvarende problemstilling gjelder det å sende bølger langs en bølgeleder, og der det
eksiteres med en antenne et sted langs bølgelederen, og der signalet tas imot med en antenne
et helt annet sted langs bølgelederen. Det er også dette som er situasjonen i begge de to
patentene Wee refererer til nederst på side 9 i sitt memo, og som er omhandlet i sitatet fra
Ramo et al. lenger oppe på samme side.
I MFI måleren, og i patent 323244, er situasjonen en helt annen og ganske spesiell, både
geometrisk og formålsmessig (sensor vs. bølgeleder), med tre prober i samme tverrsnitt. Den
eneste relevante bølgemodusen her er TE11 (som får resonansen TE110 ved cut-off).
Fysikken bak dette er nøye forklart i Nyforsmemoet, som forklarer hva som skjer ved cut-off,
og som forklarer dette ved at det er et resonansfenomen. Denne effekten blir relevant først når
probene står i samme tverrsnitt, og ikke når man sender bølger/signaler langs en bølgeleder.
Wee sier i kap. 4.6 at MPM ”ikke er enig i dette utsagnet” (at grunnlaget for patent 323244 og
MFI måleren er et resonansfenomen). Men han imøtegår heller ikke Nyforsmemoets
beskrivelse av hvordan resonansfenomenet fører til at man nettopp får en sammenheng
mellom helningsvinkelen og den komplekse permittiviteten. Han sier bare at han ikke er enig,
som om fysikk var en slags politisk betraktning. Dernest tar han Nyfors’ klassifisering av