Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

Annen avd. sak nr. 7921 67
Kapittel 3.7
Til sist hevder Wee at ”Det er ingen informasjon i Nyforsmemoet om hvordan den målte
komplekse permittiviteten til en flerfase- eller våtgassblanding kan brukes til å beregne
saltinnholdet eller konduktiviteten til vannfraksjonen, eller om dette i det hele tatt lar seg
gjøre.” Dette blir ytterligere gjentakelser av Wees tidligere påstander (ref. 3.4, 3.5 og 3.6) Vi
viser derfor til våre svar ovenfor, der vi har påvist at slik informasjon faktisk finnes. I tillegg
må vi på nytt presisere at Nyforsmemoet, i motsetning til MPMs patent, ikke har det samme
krav til forklaring av alle detaljer, spesielt ikke av de detaljer det måtte kunne forventes at
leseren av det interne dokument allerede hadde kunnskap om. Vi vil derimot påpeke at den
foreliggende patentbeskrivelsen ikke ”viser hvordan den målte komplekse permittiviteten til
en flerfase- eller våtgassblanding kan brukes til å beregne saltinnholdet eller konduktiviteten
til vannfraksjonen”. Den nevner bare at dette kan gjøres, men går ikke i detalj på hvordan.
Vi er derfor uenig i at søknaden inneholder trekk som bidrar til oppfinnelseshøyden og som
ikke er beskrevet i Nyforsmemoet. Tvert imot viser vår gjennomgang av de avsnitt som MPM
selv viser til, at patentet er uklart på de samme områdene som MPM hevder at Nyforsmemoet
er uklart, og at det derfor ikke finnes noen konkrete tekniske trekk som skiller løsningene.
Utover en elementær bestemmelse av helningsvinkel ligger det ingen anvisninger i patentet
som ikke finnes i Nyforsmemoet, så oppfinnelseshøyden må komme fra de bidragene som
ligger der.
MPM sin argumentasjon styrker derfor vårt syn på at Nyfors har gjort det vesentligste bidrag
til oppfinnelsen.
Angående kapitel 4
Innholdet i Kapittel 4 i MPMs memo gir etter Roxars oppfatning lite bidrag til den avgjørelse
som Patentstyret skal fatte. Eksempelvis finner Roxar ingen argumenter i kapitlene 4.1, 4.2 og
4.3 som ikke har vært grundig diskutert i tidligere skriv, eller de, igjen etter Roxars
oppfatning, er uten relevans for tvistemålet i denne sak. Det er for eksempel irrelevant å
diskutere MFI-målerens nøyaktighet i denne sammenhengen, og hva som har blitt sagt om
dette ved forskjellige anledninger, slik MPM gjør i sitt kapittel 4.3. Det er også uten relevans
å diskutere om Roxars V-cone baserte våtgass måler er egnet for formålet, om den er
”særdeles intrusiv”, om den er ”svært utsatt mht. mekanisk vibrasjon” eller ”særdeles utsatt
for sanderosjon” (ref. kapittel 4.6). MPMs ensidige konklusjon om at ”Roxar sin
resonansbaserte våtgassmåler er uegnet i de fleste våtgassapplikasjoner” burde heller ikke
være relevant for en avgjørelse om hvem som er oppfinner til MPMs patent 323244.
Vi er selvsagt ikke enig i MPMs vurderinger om dette, men velger likevel å la disse stå uten
ytterligere kommentar. Noen av MPMs påstander i kapitlene 4.4 – 4.6 kan vi likevel ikke la
stå uimotsagt:
Kapittel 4.4
I kapittel 4.4 hevder MPM at Nyfors’ prosedyrer bare gjelder for vann. Dette er gjentakelse av
tidligere påstand fra MPM, og var grundig kommentert i vårt forrige memo (D1 til vårt svar
25.11.2009, Kap 6).
Det er riktig som Wee sier at, arbeidet som er rapportert i Nyforsmemoet skulle forbedre
vannmodellene som blir benyttet i MFI måleren, for det første mhp. salinitet og temperatur,
men vel så viktig var å forbedre modellen for sammenhengen mellom frekvensen og
konduktivitet. Som vi tidligere har presisert; Nyforsmemoet kan ikke ses som et underlag for