Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

Annen avd. sak nr. 7921 73
Bortsett fra noen spredte merknader til Protectors skriv av 21. juni 2010, vil MPM henvise til
sammenfatning av MPMs syn som er gjengitt i punkt 2 og 3 i MPMs memo datert 21. april
2010.
For øvrig vises det til MPMs merknader fremsatt i tidligere skriv til Patentstyrets annen og
første avdeling, som opprettholdes i sin helhet.
2. Spredte merknader til Roxars skriv av 21. juni 2010
2.1 Det utgjør en stor teknisk forskjell om man utfører målingen på en våtgass eller
flerfase strømning
MPM har tidligere redegjort for virkemåten og bakgrunnen til oppfinnelsen i patent 323244.
Som nevnt tidligere, er patentbeskrivelsen helt entydig på at oppfinnelsen gjelder måling av
saltinnholdet til vannfraksjonen for en våtgass flerfasestrømning, jfr. patent 323244 side 1,
linje 5‒11 og side 3 linje 9‒11).
Vi finner det underlig at Roxar i siste brev uttaler: ”at det [ikke] utgjør noen teknisk forskjell
[…] ved å foreta målingene på en våtgass fremfor flerfasestrøm”, jfr. brevets første side
avsnitt 3. Dette særlig ettersom Roxar ikke fremlegger noen form for dokumentasjon som
viser at metoden fungerer for en flerfasestrømning eller en våtgass-strømning. Utsagnet
fremstår som ren spekulasjon fra Roxars side.
MPMs erfaring med målemetoden tilsier at utsagnet fra Roxar er feil da det faktisk utgjør en
stor teknisk forskjell om man utfører målingen på en flerfase eller våtgass-strømning.
Metoden som er beskrevet i patent 323244 er verken omtalt eller beskrevet i Nyforsmemoet
eller i den øvrige dokumentasjon fremlagt av Roxar. Dette er behørig omtalt og dokumentert i
den tidligere korrespondansen. Roxar har heller ikke i det siste brevet fremlagt noen
dokumentasjon som viser bruk eller test av metoden verken for en flerfase- eller
våtgassapplikasjon. I tillegg til øvrige påpekte forhold viser også dette at Nyfors ikke er
oppfinner av MPMs patent 323244.
Videre er det et faktum at MFI-måleren (den omtalte måleren til Roxar som ble lagt død i
2001) ikke er egnet som våtgassmåler og således ikke er egnet til å ta i bruk MPMs
oppfinnelse, som gjelder våtgass flerfasestrømning. Måleren har også en mekanisk utforming,
antenneplassering og absorbatormateriale i røret (jfr. tegning på side 4 i vedlegg D3 til brev
fra Protector datert 2. februar 2009) som medfører at metoden etter vår vurdering ikke vil
fungere i praksis dersom man ville ta denne i bruk på MFI-måleren. At MFI-måleren ikke er
egnet til bruk i en våtgass og således ikke kan ta i bruk MPMs oppfinnelse, er bekreftet av
Roxar, jfr. artikkel i FFU nytt nr 3. fra 2004 (vedlegg B2 til MPMs memo av 21. april 2010).
Nyfors sitt memo og hans arbeid i Roxar knyttet seg til denne måleren. Det virker da underlig
at Nyfors nå mener å ha funnet opp en metode under sitt arbeid med MFI-måleren, som ikke
kan benyttes av denne, som ikke er søkt patentert og som ikke er søkt anvendt på noen måte i
praksis.
Roxar har også bekreftet at MFI-måleren ikke kunne måle saliniteten til vannfraksjonen
verken for en våtgassblanding eller flerfaseblanding. Den funksjonen som var implementert
og testet ut i MFI-måleren gjaldt for kun vann og ble benyttet til å sjekke vannmodellene i
måleren for vannfylt sensor (jfr. brev fra Protector, datert 21. juni 2010, siste avsnitt side 3