Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

Annen avd. sak nr. 7921 37
"Vi viser til Patentstyrets brev datert 25.09.2009 med tilsvar fra Patentsøker, og vil med dette
svare på argumentasjonen.
I tilsvaret kommer en rekke kommentarer om historikken og bakgrunnen for oppfinnelsen,
mye av dette på siden av denne saken. Dette vil holdes utenfor diskusjonen nedenfor, og bare
i noen grad kommenteres i vedlegg til dette brevet.
Denne innsigelsen angår altså Ebbe Nyfors sitt bidrag til denne oppfinnelsen og klagen
gjelder første avdelings avgjørelse. Nedenfor vil vi se på avgjørelsen og kravene i lys at MPM
sin siste argumentasjon.
Avgjørelsen
Patentstyrets avgjørelse begrunnes blant annet med at Patentstyret ikke finner noe i notatet
(Nyforsmemoet) som antyder at saliniteten beregnes på bakgrunn av målingene, kun at
saltholdig vann skaper et måleteknisk problem. Patentstyret konkluderer også at MPM løser et
annet problem ved at de søker å eliminere måleunøyaktighetene ved at saliniteten beregnes og
at dette tas med i betraktningen ved beregning av volumfraksjonene i fluidet.
I begrunnelsen er det en uklarhet knyttet til ordet ”beregnes”, for i de nederste avsnittene på
side 15 i MPM/Wee sine kommentarer til innsigelsen, samt i omtalen av figur 6 og 8 i
patentet, er det klart at figur 8 er basert på de eksperimentelle dataene i figur 6 og at det er
nærliggende for en fagmann å lage en ligning basert på denne informasjonen. Ifølge kravet
”bestemmes” salinitet og fraksjoner, de beregnes ikke, og grunnlaget for bestemmelsen er
eksperimentelle rådata i figur 6 foretatt på samme måte som figur 2 i Nyforsmemoet, bortsett
fra at målingene ble foretatt på en våtgass. Dette bekreftes i avsnittet på side 4 og 5 i MPMs
notat, som tydelig viser at Wee tok utgangspunkt i Nyfors sitt arbeid og byttet bare ut fluidet.
I forhold til det foreliggende patentet må det også settes spørsmålstegn ved hvor viktig
forskjellen er for oppfinnelsen. Patentkravet forutsetter ikke noen våtgass, men et fluid
inneholdende vann og gass, og det gis ingen anvisninger i forhold til hvordan kurvene vil
endres med fraksjonene. Øvelsen med å bytte fluidet for å ta nye målinger, for eksempel i en
oljekontinuerlig fluidstrøm inneholdende vann, må ha blitt ansett som nærliggende for en
fagmann da søknaden ble skrevet, og derfor unødvendig å dokumentere i detalj i søknaden.
Helt tilsvarende som det ikke var nødvendig for Nyfors å dokumentere dette i detalj i 1997, da
han gjorde tilsvarende forsøk, med formål å forbedre flerfase-målerens ytelse.
Ut fra dette bestemmes fraksjonene ved hjelp av den allment kjente Bruggemannligningen
som vist i ligning 8 i patentet, og saliniteten bestemmes basert på figurene 7 og 8, ved hjelp av
den imaginære dielektrisitetskonstanten, som også er diskutert hos Nyfors. Man legger merke
til at MPM mener det er opplagt for en fagmann hvordan man kommer frem til en ligning på
bakgrunn av dette.
Både Nyfors og Wee har dessuten i sine respektive memo bekreftet at Multi-Fluid faktisk
implementerte salinitetsmåling i MFI-måleren basert på modellene i Nyformsmemoet (midt
på side 4 i D2 til klagen, og nederst på side 4 i Wee's memo, Del 1). Det er riktig at
funksjonen på den tiden kun ble benyttet til kalibreringsformål, men dette bekrefter likevel at
de som jobbet med utviklingen av MFI måleren ikke hadde problem med å innse
konsekvensen av forsøkene som ble dokumentert i Nyforsmemoet, og at dette kan benyttes
for å måle salinitet.