Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

Annen avd. sak nr. 7921 68
en patentsøknad. Det er utarbeidet i forbindelse med den kontinuerlige videreutvikling og
forbedring av MFI flerfasemåler, der resultatene fra de rapporterte forsøk og analyser blir
benyttet for å forklare observasjoner i flerfase anvendelser, og til å foreslå forbedringer. I
Nyforsmemoet fremkommer dette tydelig fra innledningen, der Nyfors skriver at ”The new
model can be used either only to facilitate the calibration of new sensors or it can also be
integrated into the software of the sensors”. Og videre rapporterer han i siste setning i
innledningen om at resultatene og observasjonene gir mulighet for å optimalisere
sensorgeometrien, og derved forenkle modellene som er implementert i flerfasemåleren.
Det er viktig å notere at modellen som blir presentert og diskutert i memoets kap. 5 ikke er
noen vannmodell, men en modell for målerens virkemåte. Det er også viktig å notere seg at
memoet også forteller hvordan man bruker disse modellene når man skal beregne
komposisjonen. Dette er viktig og komplisert fordi vannets komplekse permittivitet avhenger
av frekvensen, noe Wee tilsynelatende unngår å kommentere. Modellene var utviklet for å bli
implementert i en flerfasemåler, og i kapittel 8 i memoet er det også foreslått hvordan dette
kan gjøres.
At det ikke er riktig som Wee påstår, at ”Nyfors’ prosedyrer gjelder kun for vann”,
tilbakevises for øvrig helt fra innledende setning i Kap. 6 i Nyforsmemoet”: ”The modell
introduced in Section 5 describes how the frequency of an MPM depends on the conductivity
and the real part of the permittity.” Modellen gjelder mao. for en flerfase måler, og er på
ingen måte begrenset til vann. Videre vil vi gjenta at heller ikke den foreliggende
patentbeskrivelsen angir om det skulle være noen vesentlig forskjell på disse målingene.
Kapittel 4.5
I MPMs memo til Patentstyrets 2. avdeling datert 21. april 2010 har MPM på s. 12 annet
avsnitt uttalt følgende: "Vi registrerer også at Nyfors ser ut til å bestride at Statoil har
eiendomsretten til den teknologien som Statoil har lisensiert til Roxar og som er brukt som
basis for MFI-måleren…. etc."
Selvsagt bestrider ikke Roxar at Statoil har eiendomsretten til den teknologien vi lisensierer
fra Statoil. Vi bestrider heller ikke at den lisensierte teknologien var utgangspunktet da
utviklingen av MFI måleren startet. Men vi bemerker at MPM har utelatt angivelsen av
hvordan ”teknologien” er definert i lisensavtalen og det blir helt feil når MPM på denne
bakgrunn konkluderer at ”Nyfors og Roxar er således verken oppfinner eller har noen form
for eiendomsrett til den metoden som er beskrevet i innledningen så vel som i karakteristikken
i patentkrav 1”.
De ovenfor siterte påstandene er av tilsvarende karakter som i MPMs forrige memo, der de
sier ”For god ordens skyld skal det bemerkes at basisteknologien i MFI-måleren er eid av
Statoil, og ikke Roxar.” Vi viser derfor til vår redegjørelse i D1 til vårt svar 25.11.2009, Kap.
11, vedr. eiendomsretten til teknologien i MFI-måleren. Men når MPM likevel velger på nytt
å fremsette tilsvarende påstander, skal vi utdype vårt svar.
Først av alt er det på bakgrunn av MPMs formuleringer behov for å rydde opp i begreper som
"basis-teknologien" eller "basis for MFI-måleren".
MPM har vist til en avtale som ble inngått i 1991 mellom Statoil på den ene siden og Roxar
på den andre siden. I henhold til denne avtalen lisensieres patent US 5,103,181 og tilhørende
teknologi til MFI (Roxar). Denne teknologien var utviklet av bl.a. et tredje selskap, men
finansiert av Statoil. Det som kan utledes av lisensavtalen er således en beskrivelse av det som