Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

Annen avd. sak nr. 7921 47
”… the meter can measure the water cut, oil flow rate, and water flow rate of
multiphase mixtures with superior accuracy, particularly at high GVF.”
Med GVF menes her gass/væskeforholdet, og fra side 2 i brosjyren fremkommer at MFI
måleren opererer i området opp til 98 % GVF.
Arnstein Wee beskriver gjentatte ganger patentet som om det er et patent der
applikasjonsområdet er begrenset til våtgass, eksempelvis i Kapittel 2.1.1, første avsnitt;
”Patent nr. 323244 beskriver en metode for å måle komposisjon og saltinnholdet til
vannfraksjonen i en våtgass flerfasestrømning i rør, uten separasjon av fasene”.
Deretter forklares at ”En våtgass flerfasestrømning innholder typisk mer enn 95% gass”.
Likevel er det ikke noe i patentkravet som begrenser gyldighetsområdet til flerfasestrømning
med mer enn 95 % gass. Det eneste som sies her er at fluidet i røret skal omfatte ”i det minste
en væske inneholdende vann” og at ”metoden benyttes for et fluid som også inneholder gass”.
Arnstein Wee bekrefter dessuten at forsøk og modeller beskrevet i Nyforsmemoet bl.a. er
utført for å ”utvide operasjonsområdet for MFI måleren” (Wee memo side 4, siste avsnitt), og
det er derfor ingen hold i Wee’s påstand om at Nyforsmemoet ikke har relevans eller
tilknytning til Wee’s patent.
MFI måleren og Patent 323244 har derved overlappende operasjonsområder.
8. Grunnlaget for Patent 323244 er et resonansfenomen.
Wee hevder på side 12, 3. avsnitt, i sitt memo at ”metoden beskrevet i patent 323244 ikke er
basert på en resonator”. Her tar imidlertid Wee grundig feil, og avslører samtidig sine
manglende kunnskaper innen fagfeltet mikrobølgeteknologi.
Nyfors forklarer allerede i sitt memo fra 1997, se spesielt teksten over figur 2 på side 3, at ved
cut-off oppstår resonansmoden TE110. Han forklarer videre at ”the pivot point is equivalent to
the resonant frequency”, og at andre fasedifferenser, enten høyere eller lavere enn ved cut-off,
kan ses tilsvarende som det å følge et punkt på øvre eller nedre flanke av en resonanstopp. Av
dette følger at ”Higher losses broadens the peak, which pushes the points in opposite
directions”, noe som igjen forklarer at helningen på responskurven for fasedifferensen øker
med økende tap i fluidet. Og han forklarer også at i såkalt oljekontinuerlige blandinger vil
”addition of saline water also tilts the response.”
Nyfors har mao i sitt memo ikke bare påvist sammenhengen mellom responskurvens helning,
og tapet i fluidet i blandingen, men også forklart fysikken bak dette. Nå er det selvsagt ikke
slik at man må forstå fysikken bak for å kunne gjøre en oppfinnelse, men det har likevel en
betydning i vurderingen av hvem som er rettmessig oppfinner i denne sak. Her har Nyfors
allerede i 1997 gjort forsøk som viser hvordan MFI-målerens respons varerier med tapet i
fluidet i blandingen, og har forklart fysikken bak dette i et internt memo sendt til Arnstein
Wee. Når Wee flere år senere ’gjenoppdager’ det samme fenomen, innser han ikke den
fysiske forklaringen, men innfører i stedet en S-faktor som skal kalibreres empirisk for å finne
imaginærdelen av den komplekse dielektrisitetskonstanten.
Denne empiriske metoden for å finne imaginærdelen av den komplekse dielektrisitetskonstant
kan ses på som en mulig måte å anvende Patent 323244, men kun en av flere. Denne metoden