Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

Annen avd. sak nr. 7921 7
Dermed inngår også punkt e i den del av Nyfors-memoet som allerede er framlagt.
Ut fra dette er det klart at Nyfors bidro med betydelige deler av den løsningen som gjør at
MPM-patentet skiller seg vesentlig fra teknikk kjent utenfor MultiFluid / Roxar.
For ordens skyld vil vi presisere at når Nyfors-memoet omtaler størrelser som permittivitet ,
den reelle delen av vannets permittivitet r’, vannets konduktivitet , og den effektive
permittiviteten eff, uten at størrelsene eller sammenhengene spesifikt defineres i samme
memo, er det fordi disse parametrene, og sammenhengene mellom disse anses kjent for
leseren.
Patentstyret må her ta i betraktning at Ebbe Nyfors var ansatt i teknisk avdeling i MultiFluid,
og at memoet ikke var ment for ekstern distribusjon, men kun for intern dokumentasjon av
utvikling knyttet til MFI-måleren. Således var dokumentet også adressert til ”Tech.Dept.”,
hvor Arnstein Wee var sjef, og hvor de som skulle lese dokumentet hadde relevant faglig
bakgrunn og kunnskap om virkemåten i MFI-måleren.
For Patentstyrets videre vurdering må det gjøres klart at den imaginære delen av vannets
permittivitet r” direkte avhenger av forholdet mellom vannets konduktivitet og frekvensen.
Det er allment kjent at vannets komplekse permittivitet kan skrives på formen:
r
r
r j
2f j r
0
hvor f er frekvensen og 0 er permittiviteten for vakuum (0 = 8.854*10 -12 As/Vm). (Her har
det dielektriske tapet i vannet blitt utelatt som betydningsløst i sammenhengen). Den effektive
permittiviteten og sammenhengen med den komplekse permittiviteten er kjent fra litteraturen,
og fremfor alt godt kjent i MultiFluid Tech. Dept og for forfatteren av Nyfors-memoet.
Nyforsmemoet presenterer altså forbedrede modeller for både den reelle delen og den
imaginære delen, og dermed altså den komplekse permittiviteten, av vannets permittivitet. Det
skulle altså ikke være noe tvil om at Nyfors-memoet handler om vannets komplekse
permittivitet, og hvordan denne påvirker måleren.
Nyfors-memoet gir også en helt klar rettledning om hvordan vannets komplekse permittivitet
kan måles. På side 3 forklares karakteristikken på frekvensresponsen og særlig
helningsvinkelen, som er kjernen i oppfinnelsen, med at måleren er en mikrobølgeresonator.
Det er da umiddelbart klart fra hva Nyfors ellers har skrevet om mikrobølgeresonatorer, for
eksempel referanse [1] i memoet, hvordan den komplekse permittiviteten kan måles. Særlig
skulle det ikke være tvil om at dette har vært helt klart for Nyfors.
Nyfors-memoet sier ikke spesifikt at disse målingene kan brukes til å finne saliniteten, men
figur 2 viser helt klart at det er en sammenheng mellom salinitet, frekvens og faseforskjell
mellom signalene fra de to mottakerne, og Nyfors påviser dernest, i avsnittet under figur 2, et
måleoppsett som gjør at måleren blir minst mulig påvirket av endringer i salinitet.
Måleren som ifølge memoet skal bli minst mulig påvirket av endringer i saliniteten, er den
nevnte MFI-måleren, som altså bl.a. beregner volumfraksjonene av fluidets bestanddeler
basert på kjennskap til tetthet og dielektrisitetskonstant for fluidets bestanddeler.