Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

Annen avd. sak nr. 7921 28
”Under normale forhold vil denne type brønner (våtgass brønner) ikke produsere
formasjonsvann. Formasjonsvann i rørsystemet kan tvert imot forårsake hydrat eller
saltavleiring i tillegg til betydelig korrosjon i rørsystemet. Dersom mengden
formasjons og ferskvann er kjent for felt operatøren (også referert til som total
vannfraksjon), kan kjemiske tilsetningsstoffer injiseres i rørstrømmen for å beregne de
uønskede effektene forårsaket av vann, eller produksjonsraten fra brønnen kan endres
for å redusere produksjon av formasjonsvann”
Hydrat er en blanding av vann og gass i isform. Det er med andre ord vann i bundet form.
Dette er noe som ikke forekommer i en flerfase under normale forhold, men det kan
forekomme i våtgassbrønner dersom disse produserer formasjonsvann (saltvann). Hensikten
til patent 323244 er nettopp å unngå at dette skal skje, og er sågar det aller viktigste formålet
med oppfinnelsen i patent 323244. Nyfors’ påstand om at ”I flerfase finnes ikke noe som
binder vann”, tyder på at han, tillegg til manglende forståelse for unikheten til patent 323244,
heller ikke har forstått det aller viktigste formålet med oppfinnelsen i patent 323244.
På side 8 annet avsnitt påstår Nyfors følgende: ”I tillegg må man stille seg tvilende til
hvorvidt dette virker så godt i praksis. Man kan gjette at det ikke vil gjøre det med kondensat
til stede, da dette endrer vannets fordeling og derved også vannets påvirkning på blandingens
effektive permittivitet. Uansett gir beskrivelsen ingen data målt med kondensat tilstede.
Egentlig handler alt i patentsøknaden om tofase vann+gass. I tillegg vil helningsvinkelen
også bli påvirket av trykk og temperaturvariasjoner. Dette begrenser målenøyaktigheten.”
Dette avsnittet inneholder flere feil. Kurvene som er vist i figur 6–10 tilsvarer det man ville ha
målt med litt kondensat i gassen, og er i beskrivelsen av figurene fremholdt som en typisk
våtgassbrønn som på side 1, linje 25 er beskrevet til å inneholde 1,8 % kondensat. I grafene
som er vist på figur 6–10 er innholdet tilsvarende ca 0,2 % kondensat.
Nyfors setter også spørsmålstegn ved hvorvidt metoden fungerer i praksis med kondensat
tilstede. Metoden er grundig testet med kondensat tilstede i MPMs flerfaselaboratorium, ved
StatoilHydros testanlegg på Kårstø (K-lab) og ved South West Research Institute (SwRI) i
San Antonio, Texas. Flere av disse testene er gjennomført som rene blindtester hvor MPM
ikke har hatt noe kjennskap til hva som er gått igjennom måleren. Ni internasjonale
oljeselskaper har deltatt i gjennomføringen av testene, henholdsvis Statoil, Hydro, Shell,
ConocoPhillips, Total, ENI, Chevron, Anadarko og Gaz de France. Testresultatene er blitt
publisert ved flere anledninger og det vises bl.a. til presentasjonen som ble holdt av Gordon
Stobie (Målespesialist i ConocoPhillips) på MultiPhase Metering Roundtable (MMR) i
Galveston, May 2008 (vedlegg A13). Roxar var for øvrig også tilstede under denne
konferansen og mottok således en kopi av presentasjonen. Presentasjonen kan for øvrig også
lastes ned fra MPMs hjemmeside. Nyfors burde med andre ord være godt kjent med at
metoden virker i praksis.
Som det fremgår av presentasjonen så ble testene gjennomført med stor variasjon i både
kondensat, vann og saltinnhold i vannet. Resultatet fra testen ble oppsummert av de
deltagerne oljeselskapene på slutten av presentasjonen som:
”Measurement uncertainty demonstrated to be within specifications for all fractions,
for salinity measurement, for an application that was significant different from MPM
Lab, variations in flow conditions had no impact on measurements”.