Lengsel - en kraft til helse - Doria

- 90 -
Hjerte. Og hvor sjeldent er maaskee ikke just dette, at det Evige faaer saa megen
Raadighed over et Menneske, at Kjerligheden i ham kommer til evigt at fæstne sig, eller
til at sætte Hjerte. Dog er dette den væsentlige Betingelse for at bære Kjerlighedens
egne Frugt, paa hvilken den kjendes. (1847a, 20)
Kierkegaard taler om hjertet i bilder fra en hage. Han setter søkelyset på hjertets røtter.
Jordsmonnet hjertet forankres i har betydning for kjærlighetens vei i menneskets hjerte.
Hjertets grunnlaget i kjærligheten, bereder veien for fruktbarhet i menneskets liv i ontologisk
forstand. Det medfører at hjertets indre kilde åpnes, og kjærlighetens frukt kommer til syne.
Hjertet er rotsystemet og kjærligheten er den jorden mennesket er forankret i og som kan gi
grobunn for liv. Å sette hjertet i kjærlighet er for Kierkegaard å la evighet få mer plass i en,
men uten å slippe det partikulære. Her er det en dobbelthet som en forsterkende mulighet for å
skape liv.
Lengselen er i hjertets tjeneste. Lengselen åpner opp for det uoppfylte samtidig som den
erkjenner det som er virkelig her og nå. Lengselen er den som bereder kjærlighetens
jordsmonn og dermed frigir fruktene. Da kan kraften bli en utrettende kraft slik Kierkegaard
benevner at ”Kjerlighedens egne Frugt” kan skapes.
Hjertets fordypning og forankring skjer når mennesket lever i det uoppfylte og stadig søker
kjærligheten. Det å leve i lengselens uoppfylthet, driver mennesket videre i å nydannes. Når
mennesket tar evigheten med i betraktning, gis det rom for lengsel. At det gis rom for evighet,
kan bety åpenhet for noe mer enn den synlige verden. Dette kan igjen bety å åpne for
kjærligheten slik at kjærlighetens kilde kan forløses. Det er ikke å være begrenset, men å ha et
utvidet perspektiv.
At det evige får råderett, kan forbindes med at mennesket griper lengselens øyeblikk.
Evigheten kan vanskelig fastholdes, men i øyeblikket er mennesket i sin lengsel i berøring
med det evige. Selv når kjærligheten har fått stor plass, betyr det ikke at spenningen i
lengselen stilner. Lengselen som kraft og uro mellom fullendelse og ufullendthet blir ikke
borte. Det er motsetningsfullt å ustanselig både lete og finne idet livet skrider fremover.
Kildens livgivende beholdning kan være mer eller mindre tillukket. Når kilden er åpen slipper
lengselen til med sin kraft.
6.2 Den trefoldige kraften i det indre rommet
Kierkegaard spenner opp menneskets indre rom mellom endelighet og uendelighet, det
timelige og det evige og mellom nødvendighet og frihet. I dette spennet mellom de tre små