Lengsel - en kraft til helse - Doria

- 118 -
Kreften synes å være en fremmed makt, en inntrenger i livet. Den er ikke en del av henne.
En annen reflekterer over tapet av brystet sett ut fra det som er det mest viktige, det å få leve.
Så da måtte de ta hele brystet. Det brydde jeg meg jo filla om! Ja, det spiller ingen rolle.
Jeg skjønte ikke hvorfor de begynte å snakke om ja du kan få nytt og sånn. Det blåser
vel jeg i! Ja, jeg vil ikke ha pupper, jeg vil leve!
Det føres en kamp mot døden.
Tror dere jeg kommer til å overleve denne sykdommen. Ja, det tror jeg, sier de. Ja, kan
du garantere meg det? Nei. Hvordan kan du tro det da? Vil du ha tall på det? Nei. Jeg vil
ikke det. Jeg vet at 85 prosent lever etter ti år. Men jeg vil at du skal garantere meg at
jeg ikke får det tilbake. Men det er det jo ingen som kan garantere.
En annen minnes at det reiste seg en indre styrke.
Jeg tror ikke minst på det å stå på. For så får du diagnosen, og så får du beskjed om at
det eneste håpet du har for å leve, det er å få en benmargstransplantasjon. Da hadde jeg
akkurat fått mitt første barnebarn. Jeg kan ikke dø nå. Og det har jeg sagt noen ganger,
at hadde jeg dødd nå, så hadde jeg blitt sur! Og da kjenner jeg at da er lengselen en
drivkraft. Den er kjempetrassig!
År etter hun er ferdigbehandlet, sitter kreft-spøkelset fortsatt igjen selv om kreften er borte.
Ja det var en forferdelig ting som hadde tatt i meg, som hadde grepet i meg, som ikke
hadde forlatt meg. Jeg hadde det med meg. Da så jeg det, hva det var for noe. Det ble
liksom begynnelsen på at jeg skjønte at, det her må jeg gå inn i og jobbe med. Gjennom
all terapi vi var innom og behandling, så var det begynnelsen, å forløse dette. Selv om
jeg ikke tenkte det da, så gjorde det jo det, det var jo en trussel som jeg ikke kunne
styre, jeg ikke hadde kontroll på. Kontroll var jo tingen i livet mitt. Jeg har jo hatt
kontroll på det meste. Det hadde jeg ikke på dette. Jeg hadde ingen innflytelse.
Det er som om en urenhet har satt seg i ens kropp. Kreftens eksistensielle skade ble ikke
kurert av cellegiftbehandlingen. Etter en tid med indre arbeid, kommer det med kreften frem.
Hun er frisk fra kreften, men den har satt sine spor i sinnet.
Disse sitatene viser alle at kreften tar i mennesket, og det kjennes som at døden har vært
nærgående. Kampen foregår på et grunnleggende plan der svært mye står på spill. Tapet av
sikkerhet overskygger tap av kropp. Det er en livskrise som går dypere, til tap av selve livet.
Døden har lagt igjen sitt visittkort.