Lengsel - en kraft til helse - Doria

- 79 -
retning fra det sanselige og partikulære mot dypere sannhet og virkelighet. Lengsel er også
væren ved kildene som deler av den uendelige kilden.
Kraft
Mennesket er i sin indre bolig nær sin lengsel. Lengselen går utover grensene som materien
setter. Mennesket er fanget av sin begrensning, men lengselen søker utover mot en videre
horisont. Lengselen er denne drivkraften til forandring, dette potensialet og forrådet av kraft i
menneskets indre. Potensialet kan aldri fullt ut frigis eller omsettes. Kraften i lengselen er
dypest sett er en lengsel etter kjærligheten som åpner vei for mer liv. Kraften til forandring
ligger i at mennesket har kjærligheten i seg selv og kjærligheten er Gud. Mennesket har
dermed Gud i seg. Drivkraften går mot fornyelse og forandring, forankring og forvandling på
et indre plan.
Mennesket har gjennom hele livet en reise i sin lengsel. Det finnes et urbilde av hjemmet dypt
i menneskets indre. Mennesket har en erkjennelse av en avstand fra hjemmet og en anelse om
å være på vei hjem.
På lengselens veier er det drømmen og forventingen om det som ligger foran som gir
drivkraften til å søke. Det indre blikket hviler på noe der fremme. Fortiden klinger med. Men
tilbakeblikket og savnet er ikke selve lengselen. Lengselen retter seg fremover. Den bæres
oppe av en tro til at noe verdifullt ved livet allerede er gitt, men ikke tilegnet.
Det er en pågående henvendelse i lengselen. Mennesket erkjenner at en ikke klarer å gå på
denne forandringens vei ved egen hjelp. Å våge å gå med sin lengsel er å slippe sin
selvhjulpenhet. Mennesket er i en dialog i sin lengsel. Lengselens dialog fører mennesket med
seg selv, noe eller noen, skapelsen og livet, kjærligheten eller en gud. Dialogen kan være en
form for bønn. Troen og håpet kan skape rom for å gi kraft og mot til å følge sin lengsel selv
om mennesket ikke kan forstå lengselen fullt ut. I lengselen er kjærligheten båndet mellom
ens væren og noe ukjent.
Fordypning
Det er ikke nok for mennesket å bare være i det ytre livet. Mennesket spør etter dybde,
forankring og fylde av liv og kraft. Det søker mot fremtiden og stiller spørsmål til hvor livet
kan forankres og fullendes. Mennesket lengter etter å bli sett, bekreftet, mottatt og helhet på et
dypere plan. Det søker fellesskap med det bærende i livet, med det som har substans.