Lengsel - en kraft til helse - Doria

- 219 -
noe mer enn den kan romme selv. Å erindre vil ikke si å trekke frem glemte ideer, men
erindring er en evne til å finne tilbake til opphavet. ”Menneskeånden er selv det den leter
etter. Gud er selvet som leter etter seg selv gjennom våre tanker” (185). Augustin sier ”Herre,
du har vist min erindring den ære at du vil bo i den” (177).
Det menneskelige liv utfolder seg innenfor tanke og eksistens. Kierkegaard oppdager at det
verken i tenkningen eller i selve eksistensen, bare kan føres kontinuerlige bevegelser. Både
tanke og eksistens støter på grenser, der en ikke kommer til neste trinn uten ved et sprang.
Kierkegaard viser til at den naturlige sansningen ikke ser den hemmelighedsfulde visdoms
åbenbaring mens en ved hjelp av troen kan sanse det transcendente. Den naturlige og den
åndelige persepsjonen vil samvirke, og den naturlige sansningen vil motsi sansningen av det
umulige (Rocca, 2010, 209ff).
Det er to slags sprang hos Kierkegaard, det dialektiske og det patetiske. Men det er også et
sprang fra det ene av disse forhold til det andre. Kierkegaards viktigste sprang er fra tanken til
eksistensen. Her finner Kierkegaard forankringen for spranget i Aristoteles sin forståelse av
forandring som en overgang fra mulighet til virkelighet, som er eksistensen (Malantschuk,
1993, 159ff). 102
I spranget blir mennesket avgjort for seg selv. Spranget er ikke å samle seg og ta sats for
avgjørelse, men kan heller betegnes som noe som skjer med en, det kommer til uttrykk i at
mennesket faller for så å reise seg opp (Grøn, 2010, 108). Angsten kjennetegner et
tvetydighets øyeblikk, en situasjon som gjør mennesket svimmel og kan kalle mennesket
frem. Mennesket står i angstens svimmelhet overfor egen mulighet. Angsten hører dermed
sammen med spranget hos Kierkegaard (Pattison, 1997). Angst relaterer til frihet som bare er
til stede som mulighet. Friheten mennesket relaterer til eksisterer egentlig ikke, men er som et
fravær, intet, en mangel eller en avgrunn i en selv. Angsten kan derfor være den ytterste
grensen mennesket når i seg selv. Det muliggjør en metamorfose. Pattison sier at ”to become
as nothing is thus seen by Kierkegaard as an essential step on the way to religious rebirth”
(1997, 104). Gjennom intet kan den sanne nye fødsel skje som vi er kalt til (101ff). Cappelørn
(2008) peker på det kvalitative spranget som kan skje med mennesket, at det skjer i frihetens
mulighet og ikke av nødvendighet. Angsten er denne frihetens svimmelhet, som oppstår idet
ånden i mennesket vil sette syntesen, og friheten skuer ned i sin egen mulighet og griper
102 Spranget handler om troen. Spranget hos Kierkegaard knyttes til avgjørelse, et enten eller, den subjektive
beslutning som tar kort tid. Det eksistensielle spranget, fra mulighet til virkelighet, tanken om Gud eller
avgjørelsen mot troen, kan ikke utledes logisk. Man kan i et sprang velge, tillate, et bør, i henhold til
Kierkegaard (Bertung, 2010, 19; 87).