Lengsel - en kraft til helse - Doria

- 96 -
alltid i de to motsetningene i en negativ kraft. Å være i spennet mellom de tre små og de tre
store ordene er den muligheten mennesket har til å være i stadig tilblivelse. Lengselen ligger i
og under en slik spenning.
Kierkegaard hevder at fortvilelsen bunner i evigheten som er nedlagt i menneskets indre. Det
å ha en forbindelse til et Du, genererer fortvilelse. Derfor blir det en lykke for mennesket å ha
fortvilelsen når fortvilelsen eies og får fritt utfolde seg og dermed utfordre livet. Hele tiden er
mennesket i en kamp om sin eksistens, for å leve et fullverdig og rikt liv, ut fra et indre,
subjektivt ståsted. Det krever mot (heroisme) å gi fortvilelsen rom fordi det er å ha tillit til noe
som ennå ikke er kommet. Han viser til at utilfredsheten er menneskets eneste mulighet til å
leve fullt ut. 52 Å kunne erkjenne seg selv som person, kan sees på som å få øye på sine
muligheter som menneske. For Kierkegaard innebærer det å ikke være mest mulig
selvtilstrekkelig. En oppfyllelse av livet skjer gjennom en avhengighete til det absolutte. Det
er avgjørende for liv i ontologisk forstand å kunne hvile i noe ved eksistensen som er større
enn mennesket selv. Dette er igjen å la evigheten få rom.
Det er ikke grunnlag for å si at fortvilelsen hos Kierkegaard er det samme som lengsel.
Fortvilelsen springer ut av det uoppfylte i en selv og peker mot en mulig oppfyllelse. Den kan
ha flere utrykk og former. Fortvilelsen er utilfreds, urolig, en tomhet eller en mangel.
Lengselen derimot genereres ut av en tilhørighet med det evige. Det evige er nedlagt i
menneskets indre og skaper en fortvilelse som kan tas imot. I lengselen forbindes mennesket
med det evige. Lengselen gir noen svar til fortvilelsen. Lengselen kan derfor tenkes som en
kraft som ligger bak en grunnleggende mangel. Når fortvilelsen eies og slippes til, kan
lengselens krefter representere en annen stemme. I sin lengsel er mennesket i berøring med en
kilde som er mer bestandig enn fortvilelsen. Fortvilelsen som oppstår har en speningsfull
forbindelse til det evige i selvet. Lengselen kan være en forløsningens vei ut av fortvilelsen.
6.3 Å hvile gjennomsiktig
Kierkegaard ser bare én mulighet for mennesket når det gjelder å falle til ro i seg selv og livet.
Det er når hjertet blir sant mot seg selv. Det er vanskelig å være sann når en ikke vet hva som
finnes dypt i en selv. Når hjertet hviler gjennomsiktig i ”den Magt, som satte det” kan
52 Tungsinn (spleen) og fortvilelse kan sees sammen i Kierkegaards skrifter. Kierkegaard anvender spleen i
form av begrepet tvesinnethet. Tvesinnet er å ville mange ting på en gang og ikke bare en ting. Det
tvesinnede i tungsinnet er koblet til tvil. Cappelørn peker på at Kierkegaard skjerper begrepet og kaller det
fortvivlelse (på dansk er ’for’ en forsterkelse av tvil) (Cappelørn, 2008, 129ff).