Lengsel - en kraft til helse - Doria

- 179 -
Studien har båret med seg et vårdvitenskapelig ethos i det som er sant, skjønt og vakkert i den
aktuelle virkelighet (Eriksson, Lindström, Kasén, Lindholm, & Matilainen, 2006;
Eriksson, 2001). I arbeidet med å utforske lengsel, er erkjennelsen av væren og å uttrykke
dette, selve forskningsarbeidet. Gadamers hermeneutikk er en slik uendelig erkjennelses-
prosess. I dette forskningsarbeidet har forståelsen av lengsel stadig blitt utvidet. Forskeren
erkjenner også at forskningsobjektet har et omfang og et potensial som sprenger grensene for
uttømmende utforskning.
Det er viktig å kunne vurdere om perspektivet som har vært utgangspunktet for studien har
fått prege denne. Derfor fordres det både å vise til teoretisk utgangspunkt og anvendelsen av
det valgte perspektivet (Larsson, 1993, 196f). Slik jeg forstår dette, er det spørsmål om
forforståelsen som innbefatter det teoretiske perspektivet, har fått tilstrekkelig plass slik at det
har fremmet en dynamisk skapende prosess. Videre er spørsmålet om forforståelsen begrenser
studiens resultater ved å forhindre den åpne tilnærmingen.
Studien har et eksplorativt design og forskningsprosessen startet med en innlesning i
vårdvitenskapen. Et første grunnlag sonderes for å finne forankring for lengsel som aktuelt
forskningsobjekt. Lengsel er i vårdvitenskapen fundert i kjærligheten og berører menneskets
stadige danning mot enhet og hellighet. Disse hovedlinjene gir samklang med funnene og
åpenbarer dyp ontologisk lengsel. Det at lengsel er en side ved kjærligheten, synes å være et
avgjørende perspektiv for å forstå lengsel ut fra et dypere grunnlag.
Innlesningen i vårdvitenskapen har gitt retning for hvor lengsel kan ha forankring, men den
hermeneutiske sirkels pågående bevegelser har likevel formet arbeidet med et induktivt preg.
Visjonen for forskningsarbeidet er en viktig del av forforståelsen. Intuisjonen om at lengsel
synes å ha avgjørende betydning for det lidende menneskets helse på et dypere plan, har gitt
tørst etter viten og åpnet opp nye erkjennelseshorisonter. (Eriksson, 2010b)
Innledningsvis har lengsel i et vårdvitenskapelig perspektiv vært knyttet til menneskets
ontologiske forankring i relasjon til å kunne møte mennesket som bærer av et ethos, av det
sanne skjønne og gode.
Hele fortolkningsprosessen i arbeidet har hatt denne vage forforståelsen i ryggen og det er
med en senere intuisjon at lengselen sees som en kraft i lidelse og deretter en kraft til helse.
Det uuttalte og implisette perspektivet synes ikke å være berensende for å oppdage noe nytt
om lengsel.
Siden spissingen skjer sent i forskningsprosessen, er det materialene, og da spesielt det
ontologiske, som utkrystalliserer seg i disse, som får virke i en hermeneutisk prosess mot