Lengsel - en kraft til helse - Doria

- 174 -
kronologiske rekkefølge. Det synes som om noe utenfor en selv kommer til en idet evigheten
erfares. Augustin viser til et lignende grenseoverskridende møte. Han forteller om glimtet av
et skjelvende syn – til det som er. Han ser i et øyeblikk Guds usynlige vesen, men makter ikke
å feste blikket på det (400a, 127).
Det empiriske materialet viser at den aktive evighetslengselen ikke gis rom. Den er viktig og
reell, men det er livet her som skal leves. Å være i to motstridende lengsler samtidig er
umulig. Evighetslengsel synes ikke forenlig med å leve livet her. Å gi seg hen til evighets-
lengselen ville medføre at mennesket fjerner seg fra virkeligheten og dette livet. Det ville
være ”forflygtigelse” i henhold til Kierkegaard. Mennesket kan nok kjenne en lengsel etter å
leve evig, men det betyr ikke at mennesket higer etter evigheten fremfor det livet som leves.
Det tidslige livet synes å ha så stor verdi at det overskygger lengselen om å flykte fra det.
Lengsel kan sees som en sammenheng som går utover en selv. For i lengsel kan en berøre
fortidens drømmer og liv, leve her og nå og strekke seg fremover i samme nuet. I tanker rundt
døden kan lengselen berøres. Det er gjerne aspekter av kjærlighet som fremtrer, gode minner,
savn og drømmer. Det synes likevel som at mennesket har en lengsel etter en sammenheng
som innbefatter å leve videre og ha trygghet for en endelig bestemmelse. Denne lengselen har
betydning for å falle mer til ro i livet her og nå.
Takknemligheten kan anes i alle materialene. Den synes å springe ut av de store øyeblikkene i
livet, men også i den enkle hverdagen sprenger takken seg frem. Mennesket er i
takknemligheten i berøring med det universelle grunnlaget i seg selv. Takken fullender så en
eier det en allerede har fått. Hos Kierkegaard og Augustin er friheten og takken grunnet i at
kjærlighetens kilde åpner opp for liv. Vekslinger av takknemlighet og sårbar gjennomsiktighet
får eksistere samtidig. Mennesket veksler mellom takknemlig å motta livets kraft og å stilles i
det åpne, ufullendte.
Takknemligheten som skaper frihet, synes tydelig i det empiriske materialet. Takken åpner
opp lengselen ved å åpne opp perspektivet og takke for mulighetene mennesket gis hver dag.
Lengselen åpnes ved å takke og dette er som pulsslag i livet. I en åpnere lengsel som gjennom
takken vendes utover, synes mennesket å motta en universell frihet. Det ligger en erfaring av
nuet og av at noe i livet kan tas imot i takknemligheten. Frihet kan bety at livet fornyes midt i
lidelsen. Kanskje betyr det å takke at en har et valg, å velge seg selv med det en er og har, slik
Kierkegaard taler om å overta sitt virkelige selv med de fortrinn og vanskeligheter som måtte
være (1849a, 170). Da er en fri fra det en ikke har eller er. Altså er dette en frihet som leves
og er i det å leve fremovervendt. Friheten åpner opp perspektivet og tillater gleden og lykken.