Lengsel - en kraft til helse - Doria

- 216 -
Mennesket som enhet innebærer at mennesket stadig savner og lengter etter felleskap, et
fellesskap med Gud og mennesker, å oppleve tro, håp og kjærlighet, og å erfare at livet her og
nå har en mening (Eriksson, 2001, 15). Tidligere forskning viser at åndelighet forbindes med
uttrykk som energi, liv, tørst, begjær og lengsel (Sivonen, 2000, 298). I Armans studie (2003)
rommes lengsel av transcendens, livsmening og åndelighet. Menneskets søken går innover
mot sin egen transcendente sannhet, etter kraften i eget potensial. Videre søker mennesket
utover mot en åndelig virkelighet, en søken etter å forstå livet, finne mening og sammenheng
(49). Nilssons studie (2004, 205) viser at menneskets dype lengsel kan innebære en lengsel
etter Guds kjærlighet. Om mennesket våger det transcendentale spranget, kan egen religiøsitet
vekkes, hevder Nilsson (239).
Teorimodellen viser at mennesket kjemper en kamp i sin lengsel. Dette er en eksistensiell
kamp. Mennesket er i berøring med urdramaet der lengselen i lidelsen åpner opp for det
åndelige (Eriksson, 1994; Råholm m.fl., 2002). Teorimodellen viser en lengsel etter det mest
virkelige, å komme tilbake til en uskyldstilstand og finne hvile. Resultatene kan peke mot at
det hellige som finnes i det dypere jeg i hvert enkelt menneske fører en kamp for en hellig
enhet og et hellig fellesskap. ”The essence of human beings is involved in a process of
becoming directed to holiness, the inner core” (Råholm m.fl., 2002, 5). Eriksson (1998, 593)
hevder at for å oppleve dypere hellighet forutsettes det kontakt med ens innerste kjerne,
åndelighet og religiøsitet. Å erfare sin hellighet er å erfare sitt åndelige potensial (Eriksson,
1997a, 70). Å være i kontakt med sin hellighet, kan peke mot en lengsel som overskrider det
partikulære og forbinder seg med det større perspektivet i en ny enhet. Slik blir menneskets
fornemmelse av egen hellighet i sin lengsel den dypeste form for helse. Noe ved lengselen er
således metafysisk og gåtefullt. ”That, which is holy, is often felt to be a mystery that includes
a dimension which is frightening and a dimension which is appealing. Holiness is an
overwhelming meeting in which the numinous (the devine) appears and makes its home in
humans” (Eriksson, 2010a, 36). 101
Teorimodellen viser at ontologisk lengsel kan være en dynamisk kraft i et urdrama som fører
mot stadig indre nydanning (Eriksson, 1994). Det hellige blir en abstrakt ledestjerne for
101 Pattisons (2010) utlegning av det hellige kan være opplysende i forhold til spørsmålet om glede, i relasjon til
lengsel. Pattison knytter hellighet til glede og ikke så mye til lidelse. Han nevner gleden som det som
springer ut av det hellige. Å vekke det hellige midt i den moderne verden kan tenkes sammen med glede og
feiring. Han viser til Heideggers forståelse av det hellige som noe som springer ut fra en ”poetic vocation”.
Hellighet beskrives ut fra festivalsykluser og ikke arbeidssyklus. Videre beskriver han hellighet som det å gå
ut av rytmen med daglige oppgaver, til en feirende rytme, at mennesket ikke glemmer væren: ”Althhough the
festival is properly a time for celebration, for dancing, for turning the night into day and for disrupting the
order of ordinary time, it like poetry itself – gives a deeper order and measure to time and existence” (129).