Lengsel - en kraft til helse - Doria

- 57 -
I ettertid sa flere av kvinnene at denne samtalen var annerledes enn de hadde tenkt. De ga ikke
uttrykk for at det hadde vært en form for terapi eller at samtalen hadde hjulpet, men ga mer
uttrykk for økt bevissthet om en annerledes måte å tenke om livet sitt på. De opptrådte med en
verdighet da de ville dele dette fra eget liv fordi de hadde kjent på lidelse og ville hjelpe
andre. De hadde ikke behov for noe hjelp, men ville gjerne dele noe de hadde. Det syntes å
ligge en trang til å bringe videre egen dypere livserfaring.
Et relevant spørsmål i etterkant er om forskeren burde gått videre når det ble åpnet opp for
lengselstemaer. Ifølge Kvale og Brinkmann (2009) er det en balansegang som må bestemmes
ut fra hvilket tema som utforskes. Spenningen mellom å ville oppnå kunnskap og være etisk
forsvarlig, er en balansegang. Det handler om å hjelpe intervjupersonen til å fortelle noe,
stoppe opp, be om utdypning, være klar og vennlig, åpen, følsom og samtidig være
strukturert. Det mest krevende, men også det mest betydningsfulle for å få et godt intervju, er
å gi en fortolkning av det som blir sagt, og sende den tilbake på en åpen måte (35; 177f).
Lengsel oppfattes som et skjørt og dypt personlig tema og forskerens hensikt var å se etter
spor av lengsel heller enn å forstå den fullt ut, da den ikke kan forstås eller forklares. I
hermeneutisk forstand vil disse glimtene og fragmenter av lengsel møte forskerens
forståelseshorisont og stille spørsmål tilbake til forskeren. Dermed fortolkes det som uttrykkes
stadig mot det universelle. Slik blir intervjuene for forskeren, å utsette seg selv for det som er
ukjent og annerledes og dermed kunne generere ny forståelse.
Færre forskningspersoner og gjenintervju kunne være en mulighet for dypere viten. Når dette
velges bort, er det ut fra en bevissthet om at selve temaet lengsel er dypt personlig og at ett
møte vurderes å være tilstrekkelig. Flere forskningssamtaler kan være grenseoverskridende da
en slik kan komme dypere inn i private rom.
Leseakten steg for steg
Hermeneutisk fortolkning pågår i alle faser av den kvalitative studien. Allerede under den
enkelte forsknings-samtalen begynner meningsenheter og temaer å tre frem. Gjennom
samtalen er det innslag av intuisjon og jeg gripes av det som sies. Det dannes noen inntrykk
av hva lengsel er. Noen ganger er det en intuitiv erkjennelse av at det som sies nå er
essensielt. I etterkant av intervjuene har forskeren hatt tid til ettertanke for seg selv, og å
reflektere over hva som spesielt hadde berørt en i samtalen. Det viser seg å være dypere saker
i alle intervjuene. Disse fornemmelsene og inntrykkene har satt seg fast i forskerens indre og
blir med inn i fortolkning av intervjuene.