Lengsel - en kraft til helse - Doria

- 209 -
Cappelørn (2008) viser til at Kierkegaard taler om en strid mennesket fører med seg selv.
Striden står mellom selvets ulike sider. Den går mellom det første selvet som befinner seg
innenfor det timelige og det dypere selvet som trer frem når mennesket blir oppmerksom på
det evige i seg. Kierkegaard kaller denne veien gjennomsiktigheten. Den kan forstås som
åndens bevegelse som går mot at selvet samler seg selv i en indre bevissthetsprosess. Åndens
bevegelse er at mennesket forklarer seg selv og blir samtidig med seg selv, som vil si at det
skjer en transfigurasjon eller en metamorfose til en høyere form eller åndelig sfære, til et
dypere selv. I denne bevegelsen gjør personen seg først ansvarlig for sine grunnleggende
rammebetingelser, arv, miljø og omgivelsenes påvirkninger som en del av sitt eget selv. For
det andre blir mennesket seg bevisst som skapt av Gud og erkjenner det evige og friheten i seg
selv. Frihet gjør det mulig å forklare seg selv, transfigurere seg selv i en metamorfose av det
første selv til det dypere selv. Da blir en bevisst om seg selv. Mennesket blir samtidig med seg
selv og dermed samtidig med sitt liv, gjennom åndens bevegelse. Hvis mennesket nøler fordi
det ikke vil være seg selv, kommer det for sent, eller hvis det streber mot å være en kopi av
sin egen forestilling, ikke i kraft av ånden, kommer det for tidlig. Det å være samtidig med
seg selv, betyr å finne sin bestemmelse og sin plass i det liv som er gitt av Gud, ved å ikke
leve av det ytre liv eller sperre adgangen til det indre selv” (129ff). 98
Utleggelsen Cappelørn gir av samtidigheten hos Kierkegaard kan samsvare med Erikssons
tenkning om å få være delaktig i sitt eget livs drama. Mennesket som lever sitt liv, mellom
helse og lidelse, strever med å være tilstede i det orginale, virkelige dramaet. Å få delta i dette
dramaet, er å gis mulighet til å utfolde sitt liv ut fra lengselen etter kjærlighet og fellesskap
(Eriksson, 2010a, 31). Det innebærer å få være i tilblivelsen, i den ontologiske rörelsen, der en
får en dypere helsebevissthet. I dette å få være i dramaet ligger det å få ta det ansvaret som det
ligger i å forvalte sitt liv og sin absolutte verdighet som menneske (Eriksson, 1998, 590ff).
Kierkegaard (1849a, 170) utlegger at menneskets største fordring er å bli det selv en er og
virkeliggjøre sitt menneskelige potensial, og dette kan peke mot å være samtidig med seg
selv. I samtidigheten lever mennesket slik at den ontologiske helse stadig fremmes. Å ha
fornemmelsen innover til seg selv i sin lengsel kan bevirke denne samtidigheten. Teori-
modellen viser også at når kraften frigis til livet, blir mennesket samtidig med seg selv. Det
98 Hjertets transparens oppfattes av Cruysberghs (2010, 129) som et gjennomgangstema i Kierkegaards
forfatterskap. Temaet hjertets gjennomsiktighet kan forstås som hjertets renhet. Cruysberghs (2010) forklarer
gjennomsiktighetsbegrepet på denne måten. ”In the first place we consider something to be transparent when
it allows the light to pass through, ideally without any form of transformation, deformation or distortion (In
an ideal situation of transparency, what is considered to be transparent is itself invisible) […] If we apply the
image of transparency to human beings, however, we might wonder what a completely transparent human
being would look like.” (127)