Lengsel - en kraft til helse - Doria

- 190 -
lett setter fast språket på en overfladisk måte, når fenomener begrepsettes og kontrolleres.
Skjønnet er viktig for å opparbeide evident kunnskap innen humaniora, hevder hun.
Allmenngyldigheten er en ytre validitet, som kan knyttes til hvor lett studiens resultater kan
anvendes i andre studier. Den grunnleggende motivasjonen for dette forskningsarbeidet har
vært å utvikle substans om lengsel som kan komme det lidende mennesket, pasienten til gode.
Empirisk forankring
Det er forskningsobjektets sanne natur som skal studeres og avdekkes i fortolkningen.
Forankring av tolkningen i empirien er et kvalitetskrav. Det må være overensstemmelse
mellom virkelighet og tolkning. Man må vise hvilket belegg det er for at den valgte
tolkningen er rimelig og at dataenes tolkning er forankret i virkeligheten (Larsson, 1993, 207).
Det inngår empirisk materiale i denne studien. Det er forskerens egen erfaring at kreft-
diagnose medfører en eksistensiell rystelse. Det er ikke kreft som sådan som gir den
eksistensielle rystelsen, men lidelse og lengsel blir tydeligere. Slik sett trer konteksten i
bakgrunnen og mennesket trer frem.
Det er bare kvinner som meldte seg til å være med. Funnene er av en slik karakter at de neppe
ville blitt annerledes om det hadde vært menn med i utvalget. Den ontologiske grunnen er
først og fremst allmennmenneskelig.
Attestasjon knytter en til å vitne. Vitnesbyrdet har altså etisk karakter. Den empiriske studien
samler vitnesbyrd og disse underbygger funnene fra de øvrige delene av materialet og slik
bekrefter at kunnskapen er evident. Forskningssamtalen fra en kreftkontekst bekrefter at noe
er sant og bedømmer det som frembringes. Disse vitnesbyrdene er friske bilder fra livets
original og peker mot det ontologiske bildet, mot teorikjernen. Dette begrunnes med at en
vitenskap på humanistisk grunn forutsetter et ideografisk forholdningsett til virkeligheten
(Eriksson, 1988, 25). 87
Konsistens
Konsistenskriteriet er nært knyttet opp mot hermeneutikken. Tolkningen fremkommer
gjennom den hermeneutiske sirkel, en pendling mellom helhet og deler inntil en naturlig
87 Innen humanistiske vitenskaper kan man forholde seg idiografisk eller nomotetisk til virkeligheten.
Ideografiske vitenskaper beskjeftiger seg i første rekke med det enkeltstående tilfellet. Man griper fenomenet
i dets individualitet, og via kontrastering og sammenligning, trer også det universelle ved fenomenet frem
sammen med det individuelle. Nomotetisk vitenskap er opptatt med det generelle og generelle lovmessigheter
ved et fenomen (Collin & Køppe, 2001, 27ff).