Lengsel - en kraft til helse - Doria

- 128 -
Jeg prøver å slippe fremtidstroen inn, men døra er stengt. Tror likevel den sniker seg
inn. Så får jeg sånne blaff av lykke innimellom. Det er ikke noen sammenheng med noe
som helst, det kan være en tanke jeg får, for alt jeg vet. Men jeg kan sitte og kjøre bil og
plutselig, der er den jo! Ja, skal leve å ha familien min. Første gang jeg kjente det var i
september, en måneds tid etter strålingen. Jeg kan bli ordentlig glad igjen.
Selv om fremtidstroen møter en lukket dør, er den likevel på gløtt. Øyeblikkene med glede
gjør henne godt. Øyeblikkene erfares som glimt av lykkefølelse som kommer med håp og
setter gode spor videre. Øyeblikkene kan tidfestes. Det er ingen forutgående hendelse som
utløser dem. I takt med disse øyeblikkene begynner livet å komme tilbake. De legende
kreftene er i bevegelse og litt etter litt leges såret som kreften har etterlatt. Såret fra kreften
var helt åpent. Det kjennes fortsatt. Det har begynt en helbredelse og det har kommet en
beskyttende hinne på såret.
Når grunnvilkårene endres, må det skje en erkjennelse og forsoning med situasjonen. Den
dype drivkraften fremover venter på å få rom. Det er å våge å gå med livet i seg. Det er å åpne
opp for det uavklarte, å romme mulighetene og det som blir. En kan holde fast på savnet og da
kommer en ikke videre. Eller en kan ta tiden til hjelp og erkjenne at det blir aldri slik det var
og savnet kan forsones og bare vemodet blir igjen.
Det er legedom i lengsel. Vi kjenner på et grunnlag i oss selv som trøster. For i lengselen
ligger det en visshet om at lidelsen kan lindres og er en forbigående tilstand. En kjenner på
mulighetene til å leges. I lengselen har mennesket følge av en dyp følelse, en er ikke alene i
lengselen.
Det er vanskelig for mennesket å ha en åpen, uavklart horisont. Kanskje det åpne sorgløse
livet er menneskets største utfordring. Det å sveve i en tilstand av frihet er vanskelig.
Mennesket er ikke på plass. Lidelsen har medført at tryggheten og forutsigbarheten er skadet.
I lengselsøyeblikket oppleves en livsfylde, en dyp glede og lykke som bærer bud om at livet
er på vei. Fremtidsdøren kan åpnes enda mer. Kanskje åpner slike øyeblikk av lykke opp for
det nye. Disse øyeblikkene kan være virksomme og frigjørende øyeblikk. Lengselsøyeblikket
er når en blir ett med noe større, en ny og overnaturlig glede, og den skaper håp om at det
kommer mer liv der fremme et sted. Da kjenner mennesket at lengsel kan slå inn i hverdagen
gjennom disse glimtene av lykke. Lengselens oppfyllelse kommer til en i øyeblikket, øyeblikk
som fyller en med glede. De huskes fordi mennesket forandres på en dyptgripende måte. Noe
ved livet handler med oss, det gjelder både lidelse og lykke. Samtidig er mennesket selv
virksomt både i kampene og ved å slippe til det lykkelige øyeblikket.