Lengsel - en kraft til helse - Doria

- 86 -
Kierkegaards tenkning om kjærligheten kan legges som grunnsyn for forståelsen av lengsel. I
mennesket ligger kjærligheten og lengselen er en side ved kjærligheten. Menneskets
kjærlighet eksisterer på bakgrunn av at det finnes en større kjærlighet som ligger under. Det
kan ikke være en dynamisk kraft i lengselen om det ikke var et kjærlighetens kildevell bak det
partikulære livet. Kjærlighetens kildevell drar på mennesket i lengselen. Dette forutsetter at
kjærlighet og lengsel er forbundet med hverandre og beveger seg i samme dype forhold.
Lengsel kan tenkes å strekke seg utover mennesket, siden kjærligheten har forbindelse til en
evig kilde. Fundert i tanken om den bakenforliggende kilden til lengsel, kan det utledes at
lengsel sprenger menneskets partikulære grenser. Lengselen har substans i seg selv, fordi den
hviler i noe som er større enn mennesket, og lengselen har substans i det den søker og vil ha,
lengselsobjektene. Kierkegaard viser til at kjærligheten ligger som et bånd som skaper en
spenningsfull tilstand. Kjærligheten beskrives som å være underveis i et liv som leves
her og nå.
Hvad er det nemlig, der forbinder det Timelige og Evigheden, hvad er det Andet end
Kjærlighed, som just derfor er før Alt, og bliver naar Alt er forbi. Men netop fordi
Kjerligheden saaledes er Evighedens Baand, og netop fordi Timeligheden og Evigheden
ere uensartede, derfor kan Kjerligheden synes Timelighedens jordiske Kløgt en byrde,
og derfor kan det i Timeligheden synes den Sandselige en uhyre Lettelse at kaste dette
Evighedens Baand af sig. (1847a, 14f)
Kierkegaard påpeker at menneskets grunnleggende væren er bestemt av forankring i en
bestemt tid og med alle hverdagens vilkår. Samtidig er mennesket et evighetsvesen.
Kjærligheten er som et bånd, festet i både det partikulære og det evige. Forbindelsen som er
mellom det partikulære livet og det evige, uendelige livet, skaper en grunnleggende streben
for mennesket. Kierkegaard viser til at kjærlighetens bånd alltid består, og derfor utfordrer
kjærligheten oss. Det lar seg ikke gjøre å kaste av seg kjærlighetens bånd. Ved å sette alt inn
på å fraskrive seg spenningen, låses kreftene som kunne brukes til livet. Dette
sammenbindende båndet vekker motstand hvis mennesket forsøker å være bare i et begrenset
perspektiv, det evige eller det partikulære. Kierkegaard mener at kjærligheten kan bli en
utfordrer som rokker ved den tilkjempede ro, fordi kjærligheten er båndet mellom det
partikulære og til noe utover det partikulære. En spenning skapes idet mennesket er forbundet
med livets partikularitet og samtidig forbundet med det som sprenger disse grensene.
Med kjærlighetens bånd trer vi inn i det universelle. Vi beveger oss mellom vår lille verden
sett fra innsiden og mot et større univers vi ønsker å være en del av. Fordi vi har en dyp
lengsel er vi i berøring med det evige og det uendelige og det blir en del av menneskets