Lengsel - en kraft til helse - Doria

- 6 -
Studien stiller grunnleggende spørsmål til lengsel som et eksistensielt betydningsfullt forhold
ved det å være menneske. Når lengsel studeres innenfor et vårdvitenskapelig perspektiv,
former dette forforståelsen. Det er sentralt i vårdvitenskapen å tjene menneskets sak, tjene liv
og helse og lindre lidelse. Hos forskeren ligger dette som en uuttalt og implisitt tese at lengsel
har en avgjørende betydning for menneskets eksistens. Forforståelsen er en vag anelse om at
lengsel er forbundet med et vårdvitenskapelig ethos, det dypeste sjikt i mennesket.
Menneskets ethos er den indre kjerne og forankring, der kjærlighetens indre kilde hviler som
det sanne, skjønne og gode (Eriksson 2009a). Studien retter seg mot lengsel primært og ikke
savn ut fra den forforståelsen at lengsel rommer også savnets tilbakeblikk, men lengsel er i
større grad fremoverrettet: ”Hvor savnet oftest går på noget, man tidligere har kendt, går
længslen på noget, som man ikke før har oplevet, men som man aner rummer opfyldelse”
(Pahuus, 1998, 9). Lengsel har flere nivåer og dybder i seg, både partikulært, eksistensielt, og
ontologisk. Lengsel i ubestemt form speiler ontologisk lengsel og ikke bestemte lengsler.
Lengsel synes å være i berøring med selve kjernen i mennesket, tilhører et skjult fundament i
mennesket og er bortenfor det rasjonelle språket (Dalton, 2009, 4ff). Dels følger forankringen
av lengsel i den vårdvitenskapelige teorikjerne to spor; kjærligheten og enheten menneske
som kropp, sjel og ånd. 3 Å ta fatt på forskningsarbeidets tematikk ut fra denne forforståelsen
er som å gå på skattejakt etter noe verdifullt og vakkert i den menneskelige eksistens. Lengsel
kan sees sammen med skapelse av indre liv. Mennesket lever her i en stadig tilblivelse
mellom lidelse og helse. En grunnleggende væren i helse og lidelse er forankret i at
mennesket er en enhet av ånd, sjel og legeme (Eriksson, 2003). Denne forforståelsen er basis
for arbeidet med tematikken.
Studien tilstreber å finne noe allment om lengsel. Gjennom fortolkningen av tekster og i
studiens resultat og diskusjon trer kjærlighetens kilde frem. Den indre kilden er sentral, men
det faller utenfor studiens hensikt å utforske den fullt ut. Et vårdteologisk perspektiv kunne
være aktuelt i den hensikt.
3 Vemod, savn og nostalgi kan være sider ved lengsel. Grenser mellom disse fenomener og lengsel kan være
overlappende. Nostalgi, beskrives av Johannison (2001), som en følelse, der datiden og ikke fremtiden blir
referansepunktet for nåtiden. Nostalgien er et tilbakeblikk, som en søt selvtilfredstillelse eller en drøm om et
bedre før. Johannisson peker på at nostalgien kjennes på en bestemt måte, den har en dobbelsmak, smerte
blandet med lyst, melankoli blandet med sødme, en ‘bitterljuvlighet’ (8ff). Det henvises til
‘Proustforskningen’ der begrepet ‘avstandsromantikk’ forekommer. Minnet, erindringen og forestillinger
forgyller og omskaper virkeligheten (159). Det er en kjerne i nostalgien, som Johannison kaller for lengsel.
"Nostalgi är en längtanskänsla, en längtan efter något som gått förlorat. Den uttrykker separation. Nostalgi,
skulle man kunna säga, är att återvenda inuti sin egen historia." (10f)