Lengsel - en kraft til helse - Doria

- 48 -
søken og streben etter den sanne kjærligheten. Hjertets renhet er å ville Eet handler om
menneskets søken etter det mest livgivende, det Gode i Sannhet, som dypest sett er
kjærligheten. 28
Det empiriske materialet er fra en kreftkontekst. Den kliniske studien velges for å søke etter
lengsel i livserfaringer. Når mennesker rammes av en kreftsykdom, blir grunnvollen
mennesker står på rystet. Denne livserfaringen skaper stor sårbarhet. Jeg har valgt denne
konteksten ettersom lengsel og eksistens hører tett sammen, og samtalen omkring de
eksistensielle erfaringene kan gi innsikt i lengsel.
I arbeidet med å avklare valg av kilder har poesi, skjønnlitterære, filosofiske og teologiske
kilder vært vurdert. Seminarer ved Aalborg universitet med fokus på livsfilosofi har gitt
innsikt i dansk livsfilosofisk tradisjon. 29 Knudsen og Feilberg, Blixen og Løgstrup er aktuelle
forfattere som berører lengsel innen denne tradisjonen (Birkelund, 2002).
I sitt filosofiske arbeid med Løgstrups tekster, har Martinsen (2003) arbeidet med livsytringer
som de bærende fenomener ved livet. Livsytringer er en parallell til lengsel og dette er vurdert
i min søken etter forskningsmateriale. Når livsfilosofiske kilder velges vekk, skyldes det min
forforståelse. Jeg har søkt etter et dypere fundament for lengselens vesen enn den
livsfilosofiske beskrivelsen av livet. Den største forskjellen mellom en livsfilosofisk tilgang til
forskningsobjektet og en tilgang basert på Kierkegaards tenkning, er at i livsfilosofien er
lengsel ”immanent knyttet til livet selv i menneskets infeldthet i skaperverkeet”, mens hos
28 I løpet av studien har min forståelse av lengsel hos Kierkegaard blitt fordypet. Det synes å være undertoner
av lengsel også i andre av Kierkegaards skrifter. Gjennom å lese andre tekster av Kierkegaard synes jeg å se
at mange av hans tekster kan ha noe å bidra med i henhold til lengsel. De befatter seg med ontologi og
eksistens. I Ironi (1841) og i Enten Eller (1843 a; b) ligger det en lengsel under tungsinn, fortvilelse, tomhet
og kjedsomhet. I Markens blomster (1849b) finnes det en hvilende lengsel som går opp i øyeblikkets glede,
sorgløshet og, rettet mot Guds omsorg gjennom skaperverket som en gave til den enkelte. I Afsluttende
uvidenskabelig Etterskrift til de philosophiske Smuler (1846, 135ff) benyttes et språk om en indre subjektiv
kraft og søken i mennesket som synes beslektet med lengsel. Kierkegaard taler her om ”Inderlighedens
uendelige Lidenskab, det indre uendelighetsliv, det engasjerte forhold, oppvåkning av indre liv, menneskets
indre opplevelsesrikdom, lidenskaplighet, å være i sannhet, å være den subjektive velgende person og å
tilegne seg sannheten inderlig i valget”.
29 Den forskningen som Martinsen gjennom mange år har utført, har karakter av grunnforskning og er en
parallell til Eriksssons grunnforskning fordi den er knyttet til menneskets væren. Martinsens teoriutvikling er
forankret i Løgstrups tenkning om livsfenomener og livsytringer. Erikssons og Martinsens arbeid har
fellestrekk når det gjelder grunnforskning innen omsorg, sykepleie og vård. De arbeider begge med den
metafysiske virkeligheten som er større enn det som det finnes harde bevis for. ”Det er noe i livet som ikke er
kultur, men noen ’livsenergier’ som er spontant til stede i livet; livsytringer” (Martinsen, 2003). Martinsen
sier om Eriksson og hennes tenkning ”Vi er felles om å bære de store ord inn i samtalene våre, ord som er
knyttet til ’den virkelige virkeligheten’ eller det bærende ved tilværelsen […] Ord vi taler om er nestekjærlighet,
barmhjertighet, håp, glede, lidelse, smerte, offer, skam, krenkelse, fortvilelse, bekymring, lengsel,
savn. Det er store ord. Men de er ikke større enn at de hører livet til, et liv som bærer i seg både skapelse og
tilintetgjørelse.” (Martinsen & Eriksson, 2009, 13).