Lengsel - en kraft til helse - Doria

- 180 -
stadig fordypning av perspektivet. Erkjennelsen av hva lengsel er, innebærer danning i
henhold til Gadamer (2007). Forskeren selv kommer inn i en skapelsesakt eller ontologisk
hendelse. Perspektivbevisstheten vil derfor i begrenset grad kunne uttrykkes.
Forforståelsen innbefatter fordommer, tradisjonen og virkningshistorien og den uttrykkes i
språket. I de kildene som er valgt, er lengsel knyttet til tradisjonen. I prosessen med å forstå
lengsel har tradisjonen en påvirkningskraft idet vi selv er en del av overleveringen.
Fortolkeren lever i tradisjonen fra Augustin og Kierkegaard. I spenningen som oppstår
mellom det fortrolige og det fremmede, smelter det gamle og det nye stadig sammen i en slags
selvgjenkjennelse og gis ny gyldighet (Gadamer, 1997, 268). Slik begrenses forskeren i å gi
en helt fri fortolkning. I henhold til Gadamer (2007) så kan vi bare forstå ved å applisere det
som vi forstår på nåtiden. Applikasjonen gjennom teorimodellen styrkes ved at den empiriske
studien knyttes sammen med de historiske kildene. Lengselens substans i de historiske kildene
blir tydelig da den knyttes til livsgrunnlaget som empirien viser.
Virkningshistorien er den kulturelle bagasje og den historiske distansen som påvirker
forskerens møte med teksten. Denne forforståelsen innebærer at distansen mellom fortiden der
verket ble skrevet og nåtiden har en virkning på forståelsen av verket. Vi kan ikke bli oss fullt
bevisst virkningshistoriens betydning og påvirkning på fortolkningen. Distansen er med på å
stille spørsmål til verket og lar noen spørsmål bli mere aktuelle enn andre (Gadamer, 2007,
324; 286f). Forskeren har i begrenset grad innsikt i samtiden for de historiske verkene, men
vurderer at tematikken er tidløs og at møtet med ontologi og eksistens i verkene er det som
genererer ny forståelse av lengsel.
Gadamer utfordrer forskeren til å være eksplisitt på forforståelsen (Gadamer, 2007). Det
utfordrende i den aktuelle studien er å opprettholde en åpen og nærmest undrende tilnærming
til et delvis skjult og implisitt tema i menneskers liv. Temaet tilhører det mystiske og gåtefulle
i det dype menneskelige sinn, og vil kunne uttales og gjøres bevisst i mindre grad enn andre
temaer (Martinsen & Eriksson, 2009, 21). Enda mer blir forforståelsens ontologi som væren,
refleksiv og språklig i sin natur, selve forutsetningen for å forstå noe som noe (Gadamer,
2007, 268). Forskerens forforståelse har gitt mulighet for å få grep om lengsel. Den er blitt
utfordret gjennom gjentatte spørsmål om hva lengsel er og hva som er dimensjoner ved
lengselens vesen. Dypest sett har det vært et spørsmål om å holde ut og holde seg til saken og
leve med saken slik at forskningsobjektet kan fremtre og skape fordypet forståelse hos
forskeren (Gadamer, 2007). Det gjelder å komme under forståelsen av betingelsene til den
universelle forståelsen, der forståelsen ikke projiseres på teksten, men teksten taler til
fortolkeren i en hermeneutisk produktivitet. Forskerfelleskapet, veiledning og samtale om