Lengsel - en kraft til helse - Doria

- 103 -
et støt til fordypning. Tunge livshendelser som motgang, sykdom og lidelse kan gi mennesket
en dypere erkjennelse av hva som betyr mest. En underliggende pasjon må til for å drive
mennesket videre mot det som er sannhet for mennesket selv. Det er bare ved å eie sannheten
på et indre plan at det hele bildet kan tre frem. I det å bli forvandlet kreves mot til å tape seg
selv og sitt foreløpige bilde av sannheten. Lengselen kan slik sett være en kraft til å frigjøre
mennesket fra noe som har tatt den indre plassen. 60
Kierkegaard viser til ulike sider ved den avgjørende kamp som pågår i menneskets sinn.
Mennesket kjemper med å komme til rette med seg selv og sitt liv dypest sett. Mennesket står
i en kamp om å ta i eie alt det som er gitt, med hele sitt potensial. Ulike forhold kan begrense
livgivende prosesser.
Mennesket er den sjelelig-legemlige Synthese anlagt til at være Aand, dette er
Bygningen; men han foretrækker at boe i Kjælderen […] (1849a, 158)
Når viljen bliver fantastisk så forflygtiges også Selvet mer og mer […] så følelse,
erkjennelse og vilje er blitt fantastisk, så kan dette styrte Selvet. (1849a, 148)
Det er hos Kierkegaard to farer for å tape selvet og dermed livet. Det er på den ene siden en
fare i det å ikke ville være fortvilet og dermed bli innesluttet i et isolert liv. En annen
fluktmulighet er å slippe taket i det virkelige liv, slik Kierkegaard viser til her. Det gjøres
gjerne et forsøk på å erobre sitt hus ved å ville være uendelig, men det er for Kierkegaard en
motsigelse og umulighet å ville være uendelig uten å være evig. Menneskets isolasjon kan
også ta form som flukt fra det partikulære i eget liv. Kierkegaard viser til at det er en fare for
at mennesket forskanser seg på begge disse måter. En Medvider er at mennesket har noen å
kunne betro seg til når livet setter seg fast enten på den ene eller andre måte (1849a, 179).
Tungsinn oppstår fordi mennesket vil slutte seg inne og motstår å la forvandlingens bevegelse
komme i gang. Det tillater ikke å bli imøtekommet. Dette kaller Kierkegaard for en demonisk
tilstand. 61
Den innesluttede tilstanden inntreffer når et individ lukker seg inne i seg selv og forskanser
seg. Innesluttethet er en isolert form for tilværelse. Det er å leve i bitterhet eller i det lille
perspektivet. Mennesket søker innover, og blir sin egen skaper. Mennesket kan, eller vil ikke,
sette sitt liv i avhengigheten til noe større eller noe utenfor seg selv. En forskansning oppstår
60 Cappelørn taler om at mennesket i sin lengsel kan frigjøre det okkuperte. Lengselen er en gave fra Gud og
Gud gir seg selv gjennom den gaven lengselen er. Lengselen kan sees som en kraft som frisetter mennesket
(6). Når mennesket taler med seg selv i lengselen, får lengselen rom. Lengselen etter det evige seirer i den
samtalen mennesket har i sin lengsel (2007, 318ff).
61 Det demoniske gjør at mennesket kommer så langt fra sin menneskelighet som det lar seg gjøre, til en
avsindighet og innelåst trass. (Holgernes, 2007, 89)