Lengsel - en kraft til helse - Doria

- 47 -
øyekast. Kierlighedens Gjerninger ble valgt fordi den er sentral i Kierkegaards forfatterskap
og knytter kjærlighet og lengsel sammen. Han utlegger kjærligheten som ligger i grunnen i
den menneskelige eksistens. Derfor er ikke kjærligheten en evne som oppøves, men noe som
allerede er der og kan forløses i møte med den andre (Thielst, 1995). Den innledende delen av
boken velges fordi den taler om menneskets væren i kjærlighet som et grunnforhold i livet. 25
Boken Sygdommen til døden ble valgt fordi den gir mulighet for et dypere innsyn i
menneskets ontologiske væren og stadige danning i den tredoble ontologiske stilling. 26 Den
første delen av teksten er mer filosofisk rettet og inngår som materiale. Den andre delen er
teologisk og vurderes som mindre relevant som materiale. Garff (2003, 467f) gjør rede for at
boken Sygdommen til Døden først het Sygdommen til døden og Helbredelsen i grunden. Dette
er det første stedet der Kierkegaard skriver om fortvilelsen som et menneskelig grunnvilkår
slik han også skrev om angst som grunnvilkår fire år tidligere.
Talen Hjertets renhet er å ville Eet inngår i Noen Leilighetstaler. Anledningen er et
skriftemål, og Kierkegaard sier at teksten er til hellig bruk. 27 Skriftemålet har en teologisk
forankring, men teksten kan leses filosofisk. Kierkegaard løfter i denne talen frem menneskets
25 Når det her redegjøres for prosessen av kildevalg, er det på sin plass å presisere forholdet mellom angst og
fortvilelse. I de valgte kildene er fortvilelsen fremtredende. Å velge tekster som inneholder fortvilelse, eller
utelater angstens tematikk har ikke vært et bevisst valg. Kierkegaards tekster velges ikke som teoretisk
referanseramme, men som tekst til fortolkning. Hos Kierkegaard finnes både angst og fortvilelse som
misforhold i den menneskelige syntese. Begge synes å ha rot i samme kilde, og de overvinnes i det ”dybere
selv” (Bertung, 2010, 22f; 40).
Malantschuk (1993, 195ff) viser til at fortvilelsen angår selve eksistensen. Fortvilelsen er som angsten, et
misforhold mellom det evige i menneskets indre og den konkrete eksistens de lever. Mens fortvilelsen
forutsetter en bevissthet om det evige selvet i mennesket, så har det mennesket som befinner seg innenfor
angstens område ikke denne evige erkjennelsen. Fortvilelsen oppstår når mennesket i sin åndelige utvikling
prøver å unngå et eksistensielt forhold til det evige. Fortvilelsen kan kun overvinnes ved å komme til tro.
Pattison (1997) påpeker at angst ikke må forveksles med fortvilelse, selv om det er vesentlige forbindelser
mellom disse to forholdene i menneskers liv. Patterson utlegger angst hos Kierkegaard som ” ‘angst’ is,
essentially, the psychological state of a person whose freedom is present to them only as a possibility. It is
the call for freedom that the subject has not acknowledged or acted upon-or, in some cases, refuses to act
upon. But even if we can avoid this call at the conscious level we cannot avoid it altogether since it comes to
us from the deepest source of all reality, from God. ‘Angst’, then, is a manifestation of something lacking, an
absence, an emptiness, which can none the less have devastating consequences for psychological
development.” (101)
Angst kan synes å mangle erkjennelsen av det evige, og derfor kan dette tyde på angst er et relevant forhold i
studien. Min fortolkning av utsagnene fra Malantschuk og Pattison overfor er at skulle jeg fortolke lengselen
ut fra angst, ville det være en parallell til å fortolke ut fra intet. Fortvilelse forholder seg til kjærligheten og
det evige. Angst kan være den sammenhengen mennesket er i når det forskanses i egen isolasjon og lidelse.
Når det gjelder spranget (kap 6.4) er angsten relevant i forhold til den forvandlingen som kan skje der
mennesket møter en grense / intet.
26 Pahuus viser i boken Uendelighetslængsel (1998, 54) til boken Sygdommen til døden.
27
Jeg ble oppmerksom på teksten Hjertets renhet er å ville Eet (1847b) gjennom artikkelen På leit etter hjertets
renhet i magasinet Strek (2008, nr. 3, s. 42).