Lengsel - en kraft til helse - Doria

- 117 -
selvfordømmelse og selvanklager og mennesket går i ring. I skyldfølelsen føres dialogen med
seg selv. Lengselen kan være å slippe fri fra skylden for sin egen tragedie. Det er et ønske om
å ikke måtte bære på alle anklagene.
Den indre selvfokuserte dreiningen er kanskje et motstykke til lengselen. Skyldfølelse,
skyldplassering, selvfordømmelse og selvanklage kan synes livsbegrensende fordi det er
hvorfor-spørsmålene en strever med. Det er forhold en ikke kan gjøre noe med. Bak ligger en
nidkjærhet, en drivkraft som kan være ødeleggende. Det å søke tilflukt i skylden og årsaks-
forklaringene er en form for fortvilelse som nesten avstraffer seg selv. Kanskje ligger
lengselen bak og skjuler seg idet oppmerksomheten rettes mot skylden. En kan spørre om
denne drivkraften etter svar, også er en lengsel. I så fall finnes det en livsinnskrenkende
lengsel som stiller hvorfor-spørsmål og en livsutfoldende lengsel som stiller hva-spørsmål og
gir drivkraft og lukker opp. 67
Videre kan alle de spørsmålene mennesket stiller når det rammes, peke imot at det finnes en
bestandig grunnvoll i det partikulære livet, en slags evighetslengsel. Selve samtalen en fører,
retter seg til noe, et sted i en selv, en makt eller kraft i livet. Lengselen utover mennesket selv
kan være noe evig som holder under alle rystelser. Dette kan vise til en bakenforliggende
gudslengsel, at et forsyn kan inneha oversikt og endelige svar.
Berørt av døden, lengsel som drivkraft
Å få en kreftdiagnose innebærer å trues av døden. Kreften er noe som er kommet inn i en frisk
kropp, den har noe av døden med seg, og kvinnene kjenner at det onde hører ikke til der.
Når du ikke har vært borte i det (kreft) selv, så tenker du døden med en gang. Jeg følte
at da hadde jeg ikke lenge igjen. Sånn tenkte jeg da. Og da tenkte jeg på barnet mitt. Jeg
opererte bare svulsten. Ja, for den stod så høyt opp på brystet at jeg trengte ikke å ta hele
brystet. Så det var jeg jo glad for, selvfølgelig. Men tanken fra jeg fikk greie på kreften,
var at jeg skulle ønske at brystet var vekk. Jeg hadde den fornemmelsen om at det her
var noe jeg ikke ville ha der, det var noe som ikke hørte til meg. Ja, da var det akkurat
som om jeg ville ha vekk hele brystet. Men når de da sa at jeg kunne beholde brystet, og
at de hadde fjernet alt som ikke så bra ut, så var det annerledes igjen”.
67 Livsinnskrenkende lengsel og livsutfoldende lengsel er begreper som er lånt av Delmar (2006, 234).