Lengsel - en kraft til helse - Doria

- 101 -
være en åndelig skapning. Hvis mennesket ikke var ånd, var det ikke aktuelt å strebe mot noe,
når en allerede var alt en kunne være i seg selv. 56
Menneskets lengsel går mot å forbinde seg med det guddommelige. Det søkes mot en
transcendent hendelse. Når alle muligheter synes opphørt, kan det skje en forvandling.
Menneskets gjør et sprang idet det forbinder seg med et Du. 57 I spranget ligger det gjennom-
gang til troen. En gjennomgang kommer gjerne etter en indre kamp. Viljen kan kjennes delt i
denne kampen. En innesluttethet kan få overtak og personen forskanses og isoleres i sitt lille
jeg. Veien ut av innesperringen går gjennom en dypere erkjennelse, gjerne ved hjelp av
erindringens tilbakeblikk. Motet og kraften til å stå kampen ut, gis i kampens øyeblikk. I troen
oppfylles lengselen og gjennom lengselens henvendelse, går lengselen ytterligere mot
forening med et Du. Å hengi seg i lengselen er å følge en dyp kjærlighet som velger å slippe
nuet og gir seg i vei mot det som blir. I spranget mistes fotfestet og det skjer en omveltning på
et indre plan. Denne omveltningen kan kjennes som overnaturlig og forvandlende.
Forut for forvandlingen ligger det en indre bevissthet. Det å ville være et selv, er å ha en
erkjennelse om det evige i seg selv. Erkjennelsen er en forutsetning for å gå enda lenger i å
åpne opp for en åndelig eller transcendent virkelighet. Kierkegaard viser en vei utover det å
erkjenne seg som et selv.
Her er Stigen. Først i Bevdstheden om Selvet; thi at fortvivle om det Evige er da
umuligt uden at have en Forestilling om Selvet, at der noget Evigt i det, eller at det har
havt noget Evigt i sig. Og skal man fortvivle over sig selv, maa man jo ogsaa være sig
bevidst at have et Selv; dog er det derover han fortvivler, ikke over det Jordiske eller
noget Jordisk, men over sig selv. (1849a, 176)
Kierkegaard forutsetter at det å være seg bevisst som et selv, er en forutsetning for å erkjenne
seg selv som en åndelig skapning. Han kaller menneskets indre bevegelser mot troen for en
stige. Erkjennelsen av selvet er knyttet til at en tenker det er noe evig i seg selv, eller at det
evige savnes. Mennesket må først erkjenne seg som dette selv. Det må arbeides med det indre.
Deretter i denne siste bevegelsens trappetrinn gjør mennesket et sprang som er å komme ut i
avgjørelse. Å erkjenne seg selv som ånd er i stigende grad spranget mot det ukjente, utover
56 ”Men Mennesket kan først blive et selv eller ånd, når det er gått ind i en ny syntese, som bringer menneske i
berøring med det guddommelige” (1849a, forklarende noter s. 124).
57 Spranget hos Kierkegaard knyttes til avgjørelse, et enten eller, den subjektive beslutning som tar kort tid. Det
eksistensielle spranget, fra mulighet til virkelighet, tanken om Gud eller avgjørelsen mot troen, kan ikke
utledes logisk. Man kan i et sprang velge, tillate, et bør, i henhold til Kierkegaard (Bertung, 2010, 19; 87).