Lengsel - en kraft til helse - Doria

- 136 -
vanlige tur og jeg kjenner at jeg er i god form. Vi må si det til hverandre gang på gang.
Du får dagen i dag. Takk for det hver morgen! Du vet ikke hva den er og du vet ikke
hva som skjer i morgen, men dagen i dag har du.”
Takken åpner lengselen. Det er ikke de store grensesprengende ønskene, men et liv der hun
lever med seg selv, sin kropp og kraft. Lengselens oppfyllelse er hverdagslig trivsel. I takken
ser hun på gleder og oppfyllelser, blir fylt av muligheter og hun får plass for nye vinklinger på
livet. Ut av en bærende takknemlighet fødes nye lengsler og livet skyter fart fremover. I
takken oppfylles lengselen og nye lengsler fødes. 69
Selve skaperverket bærer også på et livsgrunnlag som denne kvinnen får øye på.
Jeg syns kanskje særlig når februar kommer, og sola tar deg litt sånn at du kjenner at
den varmer, når fuglene kommer og synger, da kjenner jeg livet tar til! Når jeg ser den
første hestehoven, da gråter jeg hver gang. Men så lå jeg jo i isolat da det var vinter. Jeg
ble lagt inn på høsten og så kom jeg meg ut sammen med våren. Og noen ganger
kommer det sterkere til deg enn andre ganger, men akkurat det å se den første
hestehoven er sterkt hvert år (hvisker). Det er liksom selve symbolet på at vi begynner
igjen. Vi gir oss ikke.
I tiden i isolatet var hun usikker på om livet ville seire. Hun berøres hver vår av hestehoven
som kommer. Den gir mot til å leve videre. Det er naturens iboende kraft som viser seg for
henne. Hestehoven er et første vårtegn som har fått en symbolsk betydning. Våren vitner om
nytt liv. Det å ha erfart dødens mulighet på nært hold oppleves som en kald vinter der naturen
synes livløs. Våren bærer budskapet om at livet seiret og møtet med livet som seiret i eget liv
gjør at tårene kommer.
Denne kvinnen peker på en glede som viser seg i tristheten.
Jeg har mange tanker rundt det […] det må jo gå ann å være lei seg også […] dette har
blitt forsterket gjennom kreften og sånn […] det er for eksempel så mange som klager
på at november er så grusom, det er så trist og mørkt og alt er bare fælt […] og jeg sier,
jeg synes det er helt fantastisk jeg […] for det synes jeg! Og det går på naturen og lyset
som skifter, himmelen, skyene og det er bare så nydelig at og da tenker jeg; så heldig
jeg er som kan oppleve det, som ser at det er fint! Jeg blir virkelig helt sånn fylt av det
liksom. Det er så flott! (Jeg spør; altså du lever ved naturen, det er godt for deg?) Ja. Det
gjør veldig godt og jeg kan gå i parken og snakke med fuglene og det gjør jeg hver dag,
altså det er helt strålende å gjøre det (hun ler og er lett til sinns når hun snakker om hva
dette gir henne). Og så må jeg le av meg selv, du er så barnslig […] stakkers. (Jeg sier:
69 Takken som dypere oppfyllelse av livsfylde bekreftes i studien (Tveit Sekse, Raaheim, Blaaka & Gjengedal,
2010) vedrørende overlevelse av kreft. Takknemlighet ga kvinnene krefter til å håndtere det som var
vanskelig. Konfrontert med sin dødelighet hadde de endret seg i henhold til Heidegger; i retning av et mer
autentisk liv, det vil si å bli mer sann som den personen en vil være (804).