Lengsel - en kraft til helse - Doria

- 62 -
vedkommende, må det gjøres noen bevisste grep for å minske ubalansen i maktforholdet.
Dalgaard (2007, 99) viser til forskningspersonens sårbarhet. Forskeren inngår i en profesjonell
relasjon med den andre med et mål om å få sine data. Dermed kan personen i verste fall bli
forført til å dele utover egne grenser. Dessuten er temaer knyttet til kreftsykdom og eksistens
forbundet med noe personlig og til dels tabubelagt.
En måte å gardere seg mot å gå for langt og dypt inn i personens indre tanker og følelser er å
stille åpne spørsmål. Ved å følge opp samtalen med små tilleggsspørsmål, og å følge
vedkommende dit han selv vil gå, opprettholdes respekten for personens unike univers. Som
sykepleier har forskeren erfaring med å samtale med mennesker i vanskelige livssituasjoner.
Respekten for å trå over andres grenser er avgjørende. Selv om samtalen skulle sette i gang
indre prosesser, vil ikke dette være ensbetydende negativt. Det å snakke om situasjoner
knyttet til sykdomstiden kan oppleves både utfordrende og avlastende. Det er nyttig å
reflektere over den veien en har gått, og hva det å få en kreftdiagnose har gjort med en selv på
et dypere plan. Ingen gav uttrykk for at det ikke hadde vært godt å samtale om det de hadde
gjennomgått. Deres primære hensikt med det å stille opp til forskningssamtalen var at de alle
opplevde det viktig å stille opp i undersøkelsen for å kunne hjelpe andre i tilsvarende
situasjon. Slik sett oppstod det ikke situasjoner der kvinnene ga uttrykk for å gå lenger inn i et
lanskap enn de ønsket.