Lengsel - en kraft til helse - Doria

- 144 -
Jeg kjente når jeg snakket om det nå, så kom det frem igjen, og når jeg ser på bildet så
er det veldig talende. Skikkelsen står der og viser veien
Å male et bilde får betydning for henne. I maleriet trer en skikkelse frem. Det guddommelige
kommer henne i møte gjennom en skapende prosess. Jesus blir virkelig for henne fordi han
kommer frem i bildet uten at det er planlagt fra hennes side. At skikkelsen bare kommer til
syne kan være et tegn på at noe guddommelig vil komme henne nær. Jesus blir som en
veiviser for henne, som viser vei til fred og virkelighet. Hun kjenner forbindelse med det dype
fundamentet i livet. Det taler også i ettertid sterkt til henne.
Hva-spørsmålene er lengselens grunnspørsmål. Lengselen rommer gåtene våre og i lengselen
stiller mennesket spørsmål om sin ontologiske og eksistensielle plass i livet. Grense-
sprengende spørsmål rettes utover og innover, hva er hjemmet i ytterste forstand, hva er livet
som leves og hva er livet i det større univers. I dette spennet må iblant store spørsmål få hvile.
Evighetslengselen kan være en slik hvilende lengsel. Den kan gi en trygghet, men er ikke
nødvendigvis en lengsel som driver mennesket. Evighetslengselen synes mer som en trygg
ramme som livet hviler på. Den kan gi lengselen en retning, en trygghet, et mål og substans.
Det er ikke mulig å hengi seg til livet her og samtidig hengi seg til en evighetslengsel. Noen
lengsler er uforenlige og kan ikke opptre samtidig. Dette peker igjen mot at lengselen er både
en grunnlengsel som et sammenhengende grunnlag, og enkeltlengsler som veksler i intensitet
og aktualitet gjennom ulike tidsepoker. Lengslene er mange og de kan ha sin tid der de hører
hjemme.
Den dualismen som ligger mellom å leve her og nå og ha en horisont som går utover dette
livet, skaper en spenning. En lever i det ene, men det andre er der også, kanskje som den
større rammen. Menneskene strever med å slippe til denne spenningen. Nåtid og evighet kan
ikke møtes og falle sammen. Det ene kan ikke romme det andre. Slik kan en i lengselen
kjenne evighet. Slik kan transcendens slå inn i det hverdagslige livet og fylle mennesket med
en væren utover det partikulære.
Slike opplevelser bryter med den kronologiske tiden. Kanskje det er noe av denne vedvarende
strømmen som i lengselen kjennes som å bryte inn i tiden som en bølge, for så å bli borte. Å
foregripe en fremtidig glede er sjelsettende hendelser som forandrer livet.
En grensesprengende kraft i lengselen synes å frigjøre den enkeltes potensial, et potensial som
kan forløses til mer liv og skapelse. Lengselen som går mot å overskride grenser synes å
kunne dempes av frykten for det ukjente. Skaperkraften i mennesket er dypest sett forbundet