Lengsel - en kraft til helse - Doria

- 14 -
3 LENGSEL I TIDLIGERE FORSKNING
Dette kapittelet beskriver lengsel i lys av tidligere studier innen grunnforskning og i den
systematiske og kliniske vårdvitenskapen, samt innen annen forskning. Ved enheten for
vårdvetenskap, Åbo Akademi, har det pågått grunnforskning som har generert kunnskap om
lengsel. Lengselens vesen berører ulike sider ved vårdvitenskapens ontologi. 4 Studien tar
utgangspunkt i den systematiske og kliniske vårdvitenskapens grunnforskning. Studiens
perspektiv sammenfaller med denne utlegningen av grunnforskning innen vårdvitenskapen.
Videre suppleres dette kapittelet med forskning innen empirisk forskning, innen vård-
vitenskap og innen sykepleievitenskap.
3.1 Grunnforskning i et vårdvitenskapelig perspektiv
Innen vårdvitenskapen er lengsel forankret i primærsubstansen caritas, og i mennesket som
enheten ånd, sjel og legeme (Lindström, Lindholm & Zetterlund, 2011, 216f). Både
kjærligheten og enheten menneske er sentral i vårdvitenskapens grunnleggende syn på
mennesket og er knyttet til menneskets indre ethos. Lengsel knyttes dermed til ethos som
menneskets indre kilde der kjærlighetens uransakelige dyp finnes og rommer den virkelige
virkeligheten. 5
I den virkelige virkeligheten der individuelle mennesker lever sine mangfoldige liv, finnes det
noe universelt som er værenens vesen (Eriksson, 2009a, 3). 6 I henhold til Eriksson finnes det
en virkelighet som er et møte mellom det partikulære og det utvidede perspektivet. I denne
4 Vårdvitenskapen ved Åbo Akademi inndeles i den systematiske og den kliniske vårdvitenskap. Teorikjernen
er formulert i noen grunnantagelser (aksiom). Caritas omfatter nestekjærlighet og barmhjertighet og er
vårdandets grunnmotiv. Lidelsen er vårdandets grunnkategori. ”Grundantaganden skall därmed uppfattas som
ontologiska utsägor eller beskrivningar av det sant varande, som alltid andas vårdandets ethos. Detta ethos är
bärare av den levande tradition och de kulturgods som är konstituerande och saningslika för en caritativ vård
som tillägnats den lidande människan” (Eriksson & Lindström, 1999, 362). Den kliniske vårdvitenskapen har
den systematiske vårdvitenskaps teorikjerne som utgangspunkt og har som oppgave å åpenbare en
vårdvitenskapelig meningssammenheng gjennom å tydeliggjøre de mønster som bærer den systematiske
vårdvitenskaps teorikjerne og ethos (Eriksson & Lindström, 2000, 7; 2003, 4).
5 Den verkliga verkligheten er et uttrykk for det vårdvitenskapelige kunnskapsdomenet og kan derfor ikke
enkelt oversettes til norsk (Eriksson, 2009a, 3). I avhandlingen vil den virkelige virkelighet bli anvendt i den
sammenhengen.
6 Heidegger arbeider med spørsmålene om menneskets væren, hva det betyr å være til og værenens mening.
Han hevder at vi alle befinner oss i en ”kastet inn i verden” tilstand. Heidegger bruker begrepet Dasein som
betyr ’væren’ og refererer til væremåte (Thornquist, 2006, 154). Dasein betyr egentlig ’tilværen’, som
betegnelse for menneskets værensform. Mennesket står i forhold til sin egen eksistens og forholder seg til
denne eksistensen. Forholdet en står i, til sin egen væren er forstående intensjonalitet (Marc-Wogau, 1969,
36). I denne avhandlingen benyttes begrepet væren knyttet til menneskets dypeste ontologiske grunnlag og
eksistens, hvordan mennesket lever og står i forhold til sin eksistens.